En bok å bli klok av

Han er bokaktuell med tittelen «En sjanse i havet» Even Moland. En bok med undertittelen «Planetens hjerte og lunger, det sårbare livet i havdypet – og hvordan vi kan bevare det.»

Til daglig arbeider Moland som havforsker ved Havforskningsinstituttet Flødevigen, og han er førsteamanuensis i marin bevaringsvitenskap ved Universitetet i Agder. Som marinbiolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo, og med studier også Australia og ellers stor bredde i sin forskning rundt om i verden – forteller han en historie om livet under vann fra våre trangeste kystfarvann til de store verdenshavenes dyp. Slik bare en frittenkende og kunnskapsfull ildsjel kan det i et tema som har utfordringer og er like konfliktfylt som antall sjøstjerner på havbunnen.

Så ofte han kan smetter Moland inn i dykkerdrakten sin, han nøyer seg ikke med tall og matematiske beregningsmodeller fra feltundersøkelser og statistisk materiale, han skal ned, ned der under bølgene og selv observere og se hva som tikker foregår i det elementet han lever og ånder for. Det gjør han også til en glimrende forteller.
I boken sin drar han innledningsvis de store linjene, forteller fra flere deler av verden der han har deltatt i forskingsprosjekter og hvordan marinbiologisk kunnskap og forståelse har utviklet seg i etterkrigstiden. Om sammenhengen mellom, forvaltning og fiskeri, bestandsutvikling og hvordan forskjellige samfunnsinteresser griper inn i hverandre i den store forvaltningskabalen. Måten han skriver på åpner for en lettfattelig forståelse av det kompliserte spillet som inngår i ressursutnyttelse, forvaltning og bevaring.
Et tema han dveler mye ved er fenomenet «endringsblindhet», der hver generasjon har en tendens til å oppfatte naturen slik de observerer den som normal eller intakt, som han skriver.
Sitat fra boken:
«Havforskning og forskningsartikler handler om å forstå verden rundt oss, og gjøre kvalitetssikret kunnskap tilgjengelig for alle mennesker. Men forskningen har ikke monopol på kunnskap om havet. Fiskere er blant de siste jegere, og deres observasjoner av naturen er viktige for at de skal lykkes med sin fangst. I vår tid, der vi opplever en verden i hurtig endring, er lokal, økologisk kunnskap også en viktig kilde til informasjon om hvordan ting var før. For eksempel hvor i fjordene den lokale silden hadde sine gyteplasser, når på året fisken pleide å trekke inn til en gyteplass, hvor stor den kunne være og hvordan man pleide på fange den. Slik motvirkes «endringsblindhet».»

De store endringene vi opplever her på Skagerrakkysten, forteller han mye om i boken. Og han viser til paralleller. Som det som for noen tiår siden var verdens største fiskefelt for torsk, farvannet utenfor Newfoundland, og hvordan bestanden rundt 1990 kollapset som følge av overfiske og 30 000 arbeidsplasser knyttet til torskefiskeri forsvant.
Moland forteller også mye i boken sin om hummer, som han i sin tid tok doktorgrad på, og om de erfaringene og funnene forskerne har gjort med bevaringsområder der fiske er stengt, og han tenker høyt om teorier for gjenoppbygging av bestanden bærekraftmål.
I det hele tatt tar han for seg de fleste aktuelle temaer gjennom bokens 12 kapitler. Han nærmest leker seg gjennom de vanskeligste temaene krydret med naturskildringer og tilnærmet kjærlighet til livet i havet, han syne så nære den samme brennende entusiasmen som den berømte franske havforskerpioneren Jacques-Yves Cousteau som fengslet verden med sine bøker i 1960- og 70-årene.
En bok som står til en blank seks’er!
Utgiver er Cappelen Damm.