Annonse:
Geir Langemyr Og Glenn Frode Bjørgan Gikk Sammen Om å Starte Opp Egen Virksomhet Etter Fagskolen.
Geir Langemyr og Glenn Frode Bjørgan gikk sammen om å starte opp egen virksomhet etter fagskolen.

Satsnings­viljen

Til tross for at arbeidsledigheten er blant landets høyeste og oljekrisa preger markedet satser store og små aktører i Arendal.

XXL, Rusta og Jula planlegger åpning av store varehus på Stoa. 190 nye aksjeselskap og 263 enkeltpersonforetak ble grunnlagt i Arendal i fjor. Til tross for at oljekrisa bringer Aust-Agder opp til andreplass på statistikken over landets høyeste arbeidsledighet er aktører villige til å satse i Arendal.

Satset
Bak en blå dør i et stort kontor på Industritoppen på Stoa sitter to menn ved hver sin pult. Geir Langemyr og Glenn Frode Bjørgan hadde flere år som venner, kolleger og studie­kamerater bak seg da de bestemte at de ville starte opp sitt eget selskap. Nå har de satset oppsparte penger, tid og krefter på å realisere drømmen om Netto elektro.

 – Vi gikk på fagskolen sammen jeg og han der, sier Glenn og kikker bort på kompisen som er blitt forretningspartner etter at de bestemte seg for å skape sin egen arbeidsplass.

Geir Langemyr og Glenn Frode Bjørgan gikk sammen om å starte opp egen virksomhet etter fagskolen.

Geir Langemyr og Glenn Frode Bjørgan gikk sammen om å starte opp egen virksomhet etter fagskolen.

De har leid kontorer på Industritoppen og innredet med møtepult, arbeids­stasjoner, lager og en uunnværlig kaffemaskin. Sammen med en tredje samarbeidspartner arbeider de nå i et selskap som startet med en skoleoppgave.

 – På slutten av skolen hadde vi to, sammen med to andre, et hoved­prosjekt hvor vi skulle prosjektere et stort næringsbygg. Vi skulle være både rådgivende konsulenter og utførende firma. Så da lagde vi et fiktivt konsulentfirma og et elektrikerfirma, og da fant vi på navnet Netto Elektro. Etter at vi var ferdige med fagskolen tok vi ett år med elektroinstallatørpapirene sånn at vi kan drive selv. Når vi senere bestemte oss for å starte opp sammen tenkte vi at hvorfor ikke kalle bedriften Netto Elektro, det hadde vi jo allerede hatt mye moro med på fagskolen, smiler Glenn.

bedriftsoppstart13

I oppstarten har alt av nytt utstyr og godkjenninger blitt hentet inn, det har kostet.

I litt over et halvt år satt Glenn og Geir sammen på kveldstid og planla før drømmen ble virkelighet i august i fjor. Etter hvert fikk de også Cato Larsen med på laget, for at de skulle sikre seg kompetanse innen både vanlig elektroinstallasjon, alarmer, kameraovervåkning og installasjoner til telefon og data. De tok kurs på Etablerersenteret på Kunnskapshavna innen markedsføring, juss og økonomi. På dagtid hadde Geir fortsatt sin faste jobb, og han forteller at det var krevende på flere vis.

 – Vi kommer alle tre fra Caverion, så jeg jobbet jo i konkurrerende virksomhet. Arbeidsgiverens syns vel ikke det var det greieste, men de hadde forståelse og vi prater greit sammen i dag.

På kveldstid var det rett hjem og ­planlegge, så det var tungt og en lang vei å gå, sier Geir.

Sjekk hvor mange nye bedrifter som etableres i Arendal:
263 nye enkeltpersonforetak ble registrert i Arendal i 2016

99 bedrifter gikk konkurs i Arendal i 2016

3,5 prosent av arbeidsstyrken i Aust-Agder var registrert arbeidsledige i desember, fylket har landets nest høyeste tall.

2.015 personer var registrert arbeidsledige i Aust-Agder i desember, 14 flere enn i november

190 nye aksjeselskap ble registrert i Arendal i 2016

Leker med lego
Noen tusen meter unna, ved Dampen, i et kontor fullt av demonterte data­maskiner og skruer sitter en annen mann som har bestemt seg for å satse på å bli sin egen arbeidsgiver. Joachim Ottersland oppdaget raskt at det ikke er flust av lokale verksted for PC-er, mobiler, TV-er og andre elektriske dibbedutter da han lette etter ny jobb etter å ha vært ansatt på Expert i ti år.

 – Helt fra jeg var liten guttunge var jeg med min far og mekket på kasse-tver på Bergemoen. Så elektronikk har jeg fått inn med teskje, og jeg syntes det er utrolig gøy å holde på med ­reparasjoner, forteller han før han byr på en kaffe fra kaffemaskinen som er et u­­­unngåelig tilskudd på ethvert kontor, stort som lite.

 – For meg er dette som å holde på med lego, gliser han.

bedriftsoppstart3

Joachim Ottersland forteller at det kan være blytungt å drive for seg selv, men at alt blir lettere når man gjør noe man liker.

Gründerhjelp
Da Joachim begynte å undersøke mulighetene for å få jobb på et verktsted for elektronikk så han raskt at det ikke var mange, kun ett stort firma var aktuelt. Løsningen ble å benytte seg av et tilbud NAV gir mennesker som ønsker å starte opp sin egen arbeidsplass. Ved å presentere en godkjent forretningsplan og en skisse til budsjett kan man få godkjenning for å fortsette å få dagpenger i en periode hvor man planlegger sin egen bedrift.

Så mange får økonomisk gründerhjelp
94 har fått innvilget dagpengestøtte fra NAV mens de etablerer sin egen virksomhet i 2016.

48 fikk innvilget dagpengestøtte fra NAV mens de etablerte sin egen virksomhet i 2015.

43 fikk innvilget dagpengestøtte fra NAV mens de etablerte sin egen virksomhet i 2014.

Etter at oljemarkedet har stagnert de siste årene har antall brukere av tilbudet ­eksplodert, fra 43 aust-egder i 2014, til 94 personer i 2016.

 – Veldig mange klager på NAV, men jeg syns ikke det er rett på den biten. Jeg fikk veldig god hjelp med en gang, de ville heller la meg gjøre noe enn at jeg skulle bli gående arbeidsledig, forteller Joachim.bedriftsoppstart5

Blytungt

Til tross for at han på mange måter fikk drømmetilbudet da han skulle starte opp sin egen jobb, har de siste to og et halvt årene vært tunge. Han takker venner, familie og en ekstremt raus utleier for at han har klart å holde dørene åpne. Han har tatt ut 20 000 kroner i lønn i løpet av to år og sliter med å få omsetnings­tallene opp.

 – Jeg møtte en vegg i høst. Jeg fikk noen regninger som ikke var helt beregnet. Da var det tungt. De jeg leier av var veldig greie og ga meg fire måneders gratis leie så jeg fikk hodet over vannet. Da var det helt på nippet til at jeg gav opp, for jeg er ikke villig til å ta opp lån i banken for å holde dørene åpne, sier han.

Dette er kravene for økonomisk gründerhjelp
Vilkår for å motta dagpenger mens man etablerer egen virksomhet:
• Etableringen må antas å føre til at du kan forsørge deg selv.
• Virksomheten må være ny.
• Loven stiller som absolutt krav at virksomheten er din «egen». Det innebærer at virksomheten
o enten må være et enkeltpersonforetak, eller
o er et selskap hvor du eier flere enn halvparten av aksjene eller andelene
• Virksomheten skal etableres og drives i Norge.
• Virksomheten må være meldt inn i de nødvendige offentlige registrene. Dette må dokumenteres før andre fase (oppstartsfasen).
• Du må innhente en næringsfaglig vurdering av etableringsplanene fra en instans NAV har godkjent. NAV dekker ikke utgiftene til dette.

I åpningsåret 2015 omsatte Joachim for 106 000 kroner, og i fjor var tallet økt til 530 000 kroner. Summene er fortsatt for små til at han kan ta ut lønn, men etter knekken i høst er han ved godt nok mot til å fortsette å satse.

 – Noen ganger er jeg så trøtt at jeg ikke vet hvor jeg er, men sånn er det. Det er tungt, men det er annerledes når jeg synes det er gøy, sier han.

Og at Joachim koser seg på jobb er det liten tvil om. Han forteller at han hjelper alt fra folk som har ødelagt PC-en og mistet familiebildene, til folk som ikke forstår hvilken knapp de skal trykke på for å få opp TV-signalet og folk som sliter med at PC-en er blitt ubrukelig treg.bedriftsoppstart1

 – Vi lever i et bruk- og kast-samfunn, men det er ikke bare bruk og kast heller. Det meste kan fikses, og blir det så dyrt å fikse at det ikke er noen vits i gir jeg beskjed om det, sier han.

Blir kreative
Inge Juul-Petersen er daglig leder på Etablerersenteret på Kunnskapshavna i Barbu. Han tar imot dem som vil etablere egen virksomhet samtidig som de mottar dagpenger, sånn Joachim gjorde.

Ifølge ham er det særlig folk som er arbeidsledige etter å mistet jobben i oljebransjen som søker om tilbudet.

 – Det vi merker er at de som har mistet jobben blant annet i oljebransjen kommer til oss. Det kan du se på forskjellige måter, men vi prøver å vinkle det sånn at det har åpnet seg et tidsvindu som gjør at de kan realisere tanker de har hatt. Med støtte i å beholde dagpengene kan de bruke tid på å jobbe frem ideen et stykke lenger og se om det er realistisk. Vi har rådgivere som snakker med dem og tilbyr kurs i juss, økonomi og markedsføring, forteller han.

 – Gjør ikke oljekrisa og usikker økonomi at det blir mer risikabelt å starte opp noe, og skremmer ikke det folk?

– Det at de ikke har jobb, men stor arbeids­kapasitet gjør at de må bruke kreftene på noe fornuftig Det er ­selvfølgelig jobbsøking, men i tillegg kan de kanskje realisere noen tanker de har hatt. Folk blir kreative, og det skal de være. For eksempel kan det hende at noen har mye spesialkompetanse, men så mister de jobben fordi bedriften ikke har mulighet til å sitte med all den ­kompetansen, da kan de kanskje leie inn sin kompetanse til fire forskjellige bedrifter som konsulenter. Det er mange forskjellige ideer, sier han.

– Aldri trodd
Det nyoppstartede elektrikerfirmaet på Stoa benyttet seg også av byens gründersenter før åpning. De tok kurs og fikk råd. Likevel krevde planleggingsfasen mye. Glenn forteller at mange god­kjenninger og mye papirarbeid måtte på plass, og at det i elektrikerbransjen er særlig strenge krav til dokumentasjon og autorisasjoner.

 – Vi hadde aldri vært gjennom det før, så vi gikk sikkert mange feile veier. Skulle vi gjort det igjen kunne vi sikkert halvert tidsforbruket. Det er litt byråkratisk å dra i gang egen virksomhet innen elektro, særlig å få de godkjenningene som skal til for å kunne kontrollere elanlegg var krevende, sier han.

Og nå som de først er i gang, merker de at heller ikke den neste tiden skal bli enkel.

 – I fjor gikk det faktisk nokså bra, vi fikk en del oppdrag av venner, kjente, familie, gjennom jungeltelegrafen og fra helt ukjente som tok kontakt. Nå er vi usikre på januar, og noe særlig lenger enn det vil vi ikke se. Vi er optimister, men det er tungt å komme inn på markedet, sier Geir.

 – Vi visste at det skulle være vanskelig, men at det er så vanskelig som vi ser i dag hadde vi ikke trodd. Vi trodde det skulle løsne litt mer og at vi hadde fått litt mer henvendelser eller kommet inn hos

noen større virksomheter, legger Glenn til.bedriftsoppstart10

«Drittjobbene»
De to elektrikerne er etterutdannet med fagskole og de har i tillegg tatt installatør­prøven slik at de har lov til å drive eget firma. I ett lite selskap finnes det imidlertid ingen å delegere til, og på tross av høy utdanning må de ut til bedrifter og banke dører for å bli kjent og ta store og små oppdrag for å sikre inntektene, i motsetning til hva de trolig kunne gjort som ansatte i et større firma.

 – Det vi har sett er at å bli kjent i markedet, og å komme inn hos aktører som er på markedet i dag, er vanskelig. De fleste har sine folk og hvis de er fornøyde så bruker de dem fortsatt. Vi har vært rundt hos næring og industri og presentert oss og fortalt at vi er nye i markedet. Vi deler ut visittkort, telefonnummer og sånt. Vi håper det skal bære frukter etter hvert, men det har ikke vært så mye enda. Det er ikke nok til at vi kan leve av det, forteller Geir.

Drift til å drive
I løpet av et par år håper de å vokse så mye at driften kan lønne seg, at de kan ansette en lærling eller to, og kanskje også en ordinær elektriker. Etter fem måneders drift venter de spent på fasiten hva det økonomiske resultatet angår.

 – Vi har hatt positiv stigning hele veien, men vi har også hatt mye kostnader i lovpålagt utstyr vi må ha i oppstarten. Oversikten fra regnskapsføreren har vi ikke fått enda, så vi vet ikke om vi har gått på en skikkelig smell eller om det er pluss i kassa, sier Glenn.

Felles for både elektrikerne på Stoa og reparatøren på Dampen er en ting: De har godt humør, mange utfordringer og et klart svar på hvorfor de har tatt sjansen.

 – Som elektrikere liker vi å leve i spenning, ler Geir og fortsetter:

 – Det er moro å være sin egen herre og kunne drive sin egen bedrift. Skape noe. Det er mye av grunnen til at vi tør å satse.

 – Det er en frihet å starte opp for seg selv. De dagene det er tungt må du bare bite i det sure eplet og komme deg på jobb, jeg tar ting litt som de kommer og for min del har nok det vært en god egenskap, avslutter reparatøren på Dampen.