Annonse:
FORSKJØVET: Betongrøret Er Forskjøvet I Den Ene Enden, Og Naturvernforbundet Er Bekymret For Hvordan Det Ser Ut Under Steinfyllinga. Foto: Grete Helgebø
FORSKJØVET: Betongrøret er forskjøvet i den ene enden, og Naturvernforbundet er bekymret for hvordan det ser ut under steinfyllinga. Foto: Grete Helgebø

Steinfylling kan ha ødelagt sjøørretbekk

Naturvernforbundet fortviler og mener Arendal anlegg kommer med trusler.

Et jorde langs Gjerstadveien på Tromøy er i løpet av få måneder transformert til en steinfylling. Naboer fortviler, politikerne ber firmaet som står bak, Arendal anlegg, om å fjerne steina, og Naturvernforbundet er bekymra for sjøørretbekken som går like under.
– Sjøørretbekken er ikke tatt hensyn til i arbeidet, og altfor mye stein er lagt på. Derfor har vi klagd saken inn for fylkesmannen, sier leder i Naturvernforbundet i Arendal Morten Tveit.

Fra jorde til steinfylling
Det hele begynte i fjor høst. Jordet langs Gjerstadveien lå flere meter under nivået på landskapet rundt og veien, det var vassjukt og umulig å dyrke på. Derfor fikk Arendal anlegg ved daglig leder Karl Stian Løvås lov å bruke masser som ble sprengt vekk fra tomta til den nye skolen på Roligheden, til å fylle jordet opp til nivået på resten av landskapet. Det øverste laget med jord ble skrapt vekk i forkant, og skulle legges oppå steinen fra Roligeden slik at jordet kunne bli dyrkbart.

SINT: Morten Tveit i Naturvernforbundet er forbanna for at det ikke er tatt hensyn til sjøørreten når jordet på Gjerstad er fylt opp med stein. Foto: Grete Helgebø

Nå står steinhauger på sju og ti meter over tillatt høyde på tomta, og med mindre du vet det kan du ikke se at det engang har ligget et jorde der. Arendal anlegg har søkt om lov til å ha området som et midlertidig steindeponi frem til 2020. De vil knuse steinen gradvis og bruke den på byggeprosjekt på Tromøy, men fikk avslag av byens kommuneplanutvalg i juni. Torbjørn Nilsen fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om å gi dispensasjon til midlertidig deponi av steinmasser på eiendommen og fikk støtte fra Høyre og Venstre, men det falt for Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistpartiet. Tveit er skuffet over politikerne som sa ja til forslaget, men lettet for at det falt.
– Jeg forstår ikke hvordan de kunne stemme ja til det. Skulle all den steinen blitt knust der ville knusestøvet skapt et utrolig usunt forhold for ørreten i bekken. Dette er den tredje-fjerde viktigste ørretbekken på Tromøy og det må politikerne ta hensyn til, sier han.

Totalt er det registrert tolv ørretbekker på Tromøy.

Unnlot å søke
Arendal jeger og fiskeforening og fylkeskommunen har brukt nesten 200.000 kroner på å registrere sjøørretbekker i Aust-Agder. I 2015 fant de store mengder sjøørret i bekken som går under steinfyllingen. Når det gjøres tiltak i områder med vassdrag, som for eksempel sjøørretbekk skal man søke til Fylkesmannen eller fylkeskommunen i tillegg til kommunen. Mens kommunen godkjenner selve tiltaket, skal Fylkesmannen eller fylkeskommune vurdere miljøaspektene. Det er hva elva inneholder av fisk og biologisk liv som avgjør hvem man skal søke til. Arendal anlegg søkte kun Arendal kommune om tillatelse før arbeidet ble satt i gang, og Tveit mener det er en uprofesjonell oppførsel fra en anleggsaktør.
– Han fikk godkjent tiltaket, men det går et 200 meter langt rør under jordet og ut i bekken. Så svømmer faktisk sjøørretten videre ut i Raet nasjonalpark. Arendal anlegg skulle søkt fylkesmannen om å gjøre tiltak rundt sjøørettbekk, og de har fått påpakning for ikke å ha rettet opp i problemet i to omganger.

Skadd ørretrør
Betongrøret som sjøørreten skal svømme gjennom for å gyte i høst er nå forskjøvet i den ene enden av steinfyllingen, og om de store massene som er lagt på har gjort skade på den delen av røret som ligger under steinmassene vites ikke. Naturvernforbundet er imidlertid bekymret for at skadene er større enn det man kan se.

Arendal anlegg fikk påpakk av Fylkesmannen for mangel på søking allerede i januar.
– Fylkesmannen anser det som svært uheldig at det er gjort tiltak i vassdraget uten tillatelse fra oss. Det må sendes søknad til tiltak i vassdrag, skrev Fylkesmannen den gangen.
– Men han bare fortsatte å fylle på, sier Tveit irritert mens han viser frem skrivet fra januar og blar frem et nytt som ble sendt i april.
– Fylkesmannen antar at steinfyllingen i dag representerer vannhindring for fisk. Røret er delvis knust og delvis forskjøvet. Tiltak som er utført er søknadspliktig, skrev fylkesmannen den gangen.
– Han er den profesjonelle aktøren som må finne ut hvor mye masse som skal flyttes og som må søke de riktige instansene. Når det er sjøørretbekk skal man søke til fylkeskommunen, men det er ikke gjort, raser Tveit.

Vil ha ny bekk
Naturvernforbundet har foreslått at det legges en ny sjøørretbekk utenom jordet. Da spiller det ikke så stor rolle om røret kollapser. Når de har tatt dette opp med daglig leder i Arendal Anlegg Karl Stian Løvås har de imidlertid blitt bedt om å trekke klagen de har sendt på tiltaket, og å «sukre kommunen og myndighetene» slik at bedriften skal få ettergodkjent etablering av steindeponi på Gjerstad. Dersom det ikke skjer gir Løvås uttrykk for at han ikke vil gjøre noe for å bedre forholdene for sjøørreten.
– Hva om Arendal anlegg ikke får ettergodkjent deponiet? Ja, da blir det jo heller ingen bekk. Til slutt vil vi være tilbake der vi er nå. En bekk som ikke er velfungerende og heller aldri har vært det. Det må da være mye bedre og dra lasset videre sammen, med et mål, og det er at dere ønsker ny bekk og at dere gjør det dere kan for og sukre kommnen/myndigheter slik at de får saken igjennom og knusing og steindepoet vil forsvinne. Først da blir bekken realisert, skriver han i en epost til Naturvernforbundet.

Tveit opplever det som at Naturvernforbundet blir truet til å trekke klagen og være med på notene, og understreker dessuten at det er helt feil at bekken aldri har vært velfungerende for sjøørett.

Innrømmer skaden
På telefon til Arendals Tidende sier Løvås at han tar på seg skylda for at røret er ødelagt, og at han vil rette opp skaden som er gjort. Dersom han skal anlegge en ny bekk utenom jordet krever han imidlertid at Naturvernforbundet trekker klagen i saken og samarbeider. Han mener Naturvernforbundet tidligere har lovet å trekke klagen, dersom han ryddet opp.
– Det står vi for enda. Naturvernforbundet har ikke holdt sin del av avtalen og trukket klagen. Vi skal trekke lasset sammen, men da får de gjøre sin del med å sukre myndighetene. Kommer vi dit at vi må kjøre vekk 6.500 lastebilturer, så får ikke de noen bekk av oss. Vi reetablerer det skadede punktet i starten og fiskebekken vil ikke være synlig, sier Løvås til Arendals Tidende.
Naturvernforbundet på sin side sier klagen ikke kan trekkes før arbeidet er gjennomført.

På spørsmål om det er riktig å oppfordre Naturvernforbundet til å «sukre kommune/myndigheter» når et sentralt prinsipp i norsk forvaltning er at like saker skal behandles likt uavhengig av forsøk på påvirkning, vedgår Løvås at det kan virke litt rart.
– Hvis de klager for sin syke mor er det ikke tvil om at folk tenker negativt. Når vi sier sukre er det litt rart, jeg er klar over det, men hvis man drar lasset sammen blir man stort sett enig sånn er det i det offentlige.

Visste ikke
Løvås mener at da han søkte om å fylle jordet med stein i fjor høst, var det ikke registrert noen plass at det var sjøørret i bekken.
– Jeg har bodd der i 20 år og aldri visst om den bekken. Det kan stilles et spørsmålstegn ved hvilken kunnskap man kan forlange at tiltakshaver skal ha. Jeg visste ikke om det og det lå ikke inne i kommunens databaser, Arendal kommune visste heller ikke om det før fylkesmannen gjorde oss oppmerksom på det, sier han.

Det er imidlertid ikke kommunen, men fylkesmannen som forvalter vassdragsområder, og uavhengig av hva slags dyr som lever i bekker eller elver skal man søke før man går i gang med arbeid i områder med vassdrag. En oversikt utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand, Aust-Agder jeger- og fiskeforening, Aust-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Agder er det dessuten notert inn informasjon om bekken allerede i desember 2015. Kartet er tilgjengelig på Aust-Agder fylkeskommunes nettsider, Fylkesmannen i Agder sine nettsider og nettsidene til Aust-Agder jeger og fiskeforening.
– Flott liten bekk med masse ørret, kan forbedres, ble det notert om bekken  etter en befaring 1.12.15.

– En bekk er en bekk
Frode Kroglund som arbeider med fiskeforvaltning hos Fylkesmannen i Agder sier han hadde inntrykk av at Løvås ikke var klar over lovverket, da han undersøkte arbeidet på jordet i desember i fjor. Han sier det imidlertid ikke fantes tvil om at det går en bekk i området.
– Det var en helt tydelig bekk og den var lagt i rør gjennom jordet. Det har vært gyting oppstrøms så fisken har vandret gjennom røret. Da jeg traff Løvås der ute første gang kjente ikke han til lovverket, sier Kroglund.

Han refererer til vannressursloven som slår fast hva som er en bekk, og dermed hvilke områder man må søke om tillatelse for å gjøre tiltak i.
– Reglene gjelder ikke bare sjøørrett, men alt biologisk liv. Vannressursloven paragraf to sier veldig enkelt forklart at en bekk er en bekk hvis det ser ut som en bekk, selv om den ligger tørr eller går i rør.

 

Sorry. No data so far.