Annonse:
MINI-GEOLOG: Tone (7) Ble Geolog Silje Smith-Johnsen Faglige Yndling På Jakt Etter Isbrespor. Her Får Hun I Oppgave å Lage Skurespor På Ei Gipsplate Med En Miniformat Av En Isbre. Foto: Esben Holm Eskelund
MINI-GEOLOG: Tone (7) ble geolog Silje Smith-Johnsen faglige yndling på jakt etter isbrespor. Her får hun i oppgave å lage skurespor på ei gipsplate med en miniformat av en isbre. Foto: Esben Holm Eskelund

ARENDALSUKA: Jaktet på isbrespor på Merdø

Tone (7) ble geologens yndling på jakt etter isbrespor på Merdø under Arendalsuka.

Den unge jenta var den eneste av barna som rakk opp hånda som et ja da geolog og isbreekspert Silje Smith-Johnsen ved Bjerknessenteret i Bergen lurte på om det fantes vordende geologer blant turfølget. Onsdag i Arendalsuka arrangerte senteret en helt annerledes Merdø-tur – en jakt på spor etter isbreen i Raet Nasjonalpark. Det var en slik tur der den tradisjonelle «køva under æmen», som det heter i sangen, ble hjemme. Etter turens slutt var sjuåringen Tone Bustø Hagland litt mer nølende om sitt fremtidige yrkesvalg.
– Kanskje, lød konklusjonen på om hun har lyst å bli geolog.

SPORJAKT: Øyvind Paasche (t.h.) fra Bjerknessenteret og hans voksne turfølge på jakt etter spor fra isbreens tid på Merdø. Foto: Esben Holm Eskelund

SPORJAKT: Øyvind Paasche (t.h.) fra Bjerknessenteret og hans voksne turfølge på jakt etter spor fra isbreens tid på Merdø. Foto: Esben Holm Eskelund

Rundtur
Spennende, mente likevel både Tone, de andre barna og voksne at den timeslange rundturen fra Merdøgaard over Gravene og Dynnvikbukta, over rullesteinene forbi Lille havn, rundt Støttavlbukta og ut på Lakseberget og tilbake til Merdøgaard igjen, var. Geolog Silje Smith-Johnsen tok med seg gruppen med barn og deres foresatte, mens Øyvind Paasche, også fra Bjerknessenteret, tok med seg en gruppe med den litt eldre saktegående garde ut på jakt etter isbrespor. Smith-Johnsens mål var å overbevise ungene om at det en gang for 10.000 år siden lå tjukk is over hele området og at enkelte steinarter har blitt fraktet hit helt fra Oslo-området under isen. Hun var svært fornøyd med å kunne drive kunnskapsformidling på et sted hun ikke har vært før.
– Det er kjempeflott, sier hun.

Mange tegn
Underveis på turen fikk følget lære hvordan isbreen vokste og med det flyttet stein og grus under seg og hvordan dette har blitt liggende igjen som synlige bevis for det som i dag heter Raet Nasjonalpark, en morenerygg, som er synlig i dagen mange steder i vårt kystdistrikt.
– Ser dere dette, det blir skrapmerker. Vi kaller det spor etter isskuring, forklarte geologen.

SPESIELL STEIN: En rombeporfyr fra Oslo-området, konstanterer geologen. Bergarten hører til i Oslo-området og med mindre noen har lagt den der, har den blitt fraktet hit under isbreen som skapte Raet. Foto: Esben Holm Eskelund

SPESIELL STEIN: En rombeporfyr fra Oslo-området, konstanterer geologen. Bergarten hører til i Oslo-området og med mindre noen har lagt den der, har den blitt fraktet hit under isbreen som skapte Raet. Foto: Esben Holm Eskelund

På Gravene ble en isbre i miniutgave med stein og vann inni brukt som demonstrasjon på ei gipsplate om hvordan breer setter spor under seg. På svaberget ute på Lakseberget kunne hun identifisere slike skuringsspor tydelig i fjellet og med det slå fast at isbreen har flyttet seg i flere retninger. Turfølget fant også steiner av typen rombeporfyr, en type som her i landet egentlig bare finnes i Oslo-området. Til Raet har den kommet med isbreens utbredelse, forklarte Smith-Johnsen.
– Det er en stein som egentlig ikke hører hjemme her, sa hun.
Barna fikk høre at i gamle dager trodde man at det var troll som hadde kastet rombeporfyren, men at den myten var det ingen som trodde på lenger.

Store steiner
Turfølget fikk også kunnskap om at om en ser store steiner i terrenget, som bare ligger der og det ikke er noe fjell i nærheten er sannsynligheten høy for at det er en isbre som har ført den dit. På Merdø mellom Dynnvikbukta og Lille havn ligger det en slik stor kampestein, flere meter høy midt ute blant de mindre rullesteinene. Opphavet til den kunne imidlertid ikke forskeren svare på, men mente at det helt sikkert er noen som vet det og at det går an å tidfeste når steinen for første gang ble eksponert for sollys når isbreen begynte å trekke seg tilbake.
– Denne typen stein kaller vi en flyttblokk. Hvis vi ser slike steiner uten store fjell i nærheten må vi tenke isbre, sa geologen.

STEINEN: Denne steinen er en såkalt flyttblokk som har ligget på utsiden av Merdø siden isen trakk seg tilbake for tusenvis av år siden. Geolog Silje Smith-Johnsen kunne imidlertid ikke fortelle hvor den kommer fra. Foto: Esben Holm Eskelund

STEINEN: Denne steinen er en såkalt flyttblokk som har ligget på utsiden av Merdø siden isen trakk seg tilbake for tusenvis av år siden. Geolog Silje Smith-Johnsen kunne imidlertid ikke fortelle hvor den kommer fra. Foto: Esben Holm Eskelund

Sorry. No data so far.