Anmeldelse: Nyttårskonsert med stil

Tradisjonen tro serverte Arendal Byorkester nyttårskonsert i Arendal kulturhus den første søndagen i januar. Nok en gang leverte orkesteret en musikalsk fest i god nyttårskonsert-ånd.

Nyttårskonserten har blitt en kjær tradisjon for mange arendalitter, og Store Torungen var fylt til randen søndag kveld med et forventningsfullt publikum. Kveldens konferansier, Lars Bjørnar Strengenes, som også spiller euphonium i orkesteret, takket publikum for at de hvert år stiller opp for å høre på byorkesteret.
– Jeg vet ikke hva vi har gjort for at så mange vil komme og høre på oss, men det er veldig gøy, sa han stolt ut mot publikum.

Musikalsk historiefortelling
I god tradisjon ble det også i år en musikalsk fest i kulturhuset. Under ledelse av sin faste dirigent, Britt Hilde Våga, serverte orkesteret musikalske overraskelser som perler på en snor. Strengenes kunne opplyse om at Våge i år dirigerte sin tjuende nyttårskonsert på rad, det høstet naturlig nok stor applaus fra et begeistret publikum som visste å sette pris på innsatsen til den erfarne dirigenten. Arendal Byorkester har lagt sin stolthet i å gjøre noe nytt for hvert år, og det var ikke noe unntak i år. I fjor tok de publikum med på togtur til Nelaug, året før reiste de en tur ut i verdensrommet og året før der igjen var det Tordenskjold og opera. Med årets tema, vann, lå det an til å bli en fuktig aften i musikkens tegn. På lerret bak orkesteret ble det vist bilder med vanntema som illustrasjon til musikken. De fleste bildene er tatt av fotograf Erik Holand, tidligere fotograf hos Agderposten, og de bidro som et godt supplement til den musikalske historiefortellingen.

Tørrskodd
Orkesteret åpna storslagent med utdrag fra stykket «Water Music», komponert av Georg Friederich Händel. Stykket ble skrevet på 1700-tallet, da kong Georg ba om en konsert på Themsen, der musikerne måtte fremførte stykket fra flere båter, seilende på Themsen. Arendal Byorkester derimot satt tørrskodd under sin fremføring, og de la lista høyt over bryggekanten for resten av kveldens konsert. Kveldens hovedverk og absolutte høydepunkt, var stykket «Noah’s ark», av komponist Bert Appermont. Gjennom flere satser formidlet orkesteret den bibelske historien om Noahs ferd med arken med stor innlevelse. En fortellerstemme fortalte historien, både innledningsvis og mellom satsene, og stormfulle bilder av Noah’s ferd med arken ble vist på lerret som en del av fortellingen. Her fikk orkesteret virkelig bryne seg på utfordrende variasjoner og tekniske utfordringer med høy vanskelighetsgrad, temposkiftninger og vanskelig overganger. Og de skuffet ikke. Samspill, dynamikk og effekter fra perkusjonsgruppa ga musikken et ansikt gjennom havets stormer og arkens ferd. Og bortsett fra noen få steder hvor det ble litt upresist mellom blås og rytme, leverte byorkesteret med stor overbevisning til absolutt ståkarakter. Avslutningen av stykket, der sola igjen skinner over arken, ble illustrert av liflige lette toner fra fløyter og klarinetter i magisk samklang. Mektig og vakkert levert av byorkesteret.

Vokale prestasjoner
Kveldens vokale gjest, Thomas Isaksen, ble behørig presentert som «En av Sørlandets beste stemme». I sin første opptreden denne kvelden sang han den kjente poplåta «Bridge over trouble water», skrevet av Paul Simon for femti år siden. Dessverre så falt lyden gjennom, og det var tydelig ubalanse mellom vokal og orkester med for mye lyd på vokal, og for lite i orkester, noe som også førte til at teksten til Isaksen ikke kom til sin fulle rett. Det var i tillegg noe surt i treblås og trompeter på de svakeste partiene, det rettet seg imidlertid opp underveis i låta. Da Isaksen sang sin andre låt, «Myland» skrevet av Rolf Løvland, var imidlertid lyden justert og balansen mellom vokal og korps var på plass, og vi kunne lene oss tilbake og nyte Isaksens praktfulle stemme sammen med et orkester i storform. Selv om konsertens hovedtema var vann, overrasket dirigenten med musikalske innslag fra restene av antikkens fire elementer; luft, jord og ild – i tillegg til vann.
– For å få alt komplett må vi ha med alle elementene, sa hun.

Spennende versjon
En av kveldens overraskelser var framføringen av «Vem kan segla forutan vind», arrangert av Torstein Aagaard-Nilsen. Her hører vi saksofoner i den kjente og kjære melodien fra start, før resten av orkesteret kommer inn med groovy swingrytmer i en annerledes og spennende versjon av sangen enn det vi er vant med å høre. En annen overraskelse var låta «In the Navy» av gruppa Village People. Ifølge konferansieren ble denne låta i 1979 valgt ut som den amerikanske marinens frontsang for å verve nye soldater til marinen.
– Men det var bare fram til at de fant ut av at medlemmene i bandet var homofile, det var ganske kontroversielt på den tiden. Men de fikk være den amerikanske marines frontfigur i to dager, sa han spøkefullt før orkesteret dro i gang kjente toner i en munter og humoristisk versjon av låta, i en lett blanding av disco og latino-rytmer i en fin fremføring, med en god musikalsk ettersmak.

Wienerwals
Som seg hør og bør på en nyttårskonsert serverte korpset en av de mest berømte wienervalsene, «An der schönen blauen Donau», av Johann Strauss. Hvorfor dra til nyttårskonsert i Wien når vi har Arendal Byorkester her hjemme? Her viser orkesteret god balanse mellom gruppene sammen med god dynamikk og tekniske ferdigheter gjennom flere utfordrende temaer. Særlig hornistene imponerer, og vi ble tatt rett med på nyttårsfest med et byorkester i ekte feststemning. Også marsjen «Berlinerluft», der dirigenten instruerte publikum i klapping, bidro til den rette nyttårsstemningen i byens storstue denne søndagen.

Gjennomgående bra
Arendal Byorkester leverte en god og sammensatt konsert med god variasjon. Sammensetningen mellom lysbilder og musikk passet som hånd i hanske, og korpset leverer jevnt på et gjennomgående høyt nivå. Om jeg skal trekke ned på noe er det bare småplukk å regne i den store sammenhengen.

Sammenligna med fjoråret synes jeg likevel ikke orkesteret når helt opp. Det er noe surt til tider, og litt upresist i enkelte grupper fra start og i noen overganger, samt litt snubling i de raskeste løpa i treblås, men det blir å spikke fliser i den store helheten. Arendals befolkning kan være stolte over å ha et orkester som hvert år leverer konserter på høyt nivå. Vi gleder oss allerede til neste års nyttårskonsert.
Terningkast: Fire