Annonse:
REVY: Solveig Philfeldt Haugen Debuterte På Revyscenen I år.
REVY: Solveig Philfeldt Haugen debuterte på revyscenen i år.

Anmeldelse kommunerevyen 2018: En god revy på det jevne

Revyen #Arendalsfolk trakk fram mange personligheter i frisk harselas og til tider gode parodier og høstet flere latterkuler fra publikum.

Premiereforestillingen onsdag kveld trakk godt med folk til byens storstue onsdag kveld. Den kommunale revygjengen serverte en jevn god revy, spekket med parodier på diverse arendalsfolk.

Prisutdelinger
Det er ikke uten lyter, men kommunerevyen med sitt revyorkester og showhumør er alltid et kjærkomment innslag for arendalittene. Også i år får vi et gjensyn med kommunepatrioten Sølvi Sørvisen, som kommer hjem etter et lengre opphold i USA der hun ville jobbe for Donald. I kjent stil og høy parykkfaktor entret hun scenen med en knall rosa koffert.
– Det gikk ikke an å jobbe for Donald, takke meg til å komme tilbake til «kummunen» min, sa hun og kunngjorde samtidig at nå skulle hun få skikk på ledelsen igjen, i kjent stil.
I løpet av 30 revynumre blir en rekke arendalsfolk satt i fokus gjennom prisutdelinger på den røde løper. Med 16 kvinner og én mann på scenen tar de for seg små og store hendelser som har skjedd i løpet av året, noen får heder og ære mens andre får passet sitt påskrevet. En rekke arendalsfolk får æren av å presentere de nominerte, og med NRK-reporter Jon Gelius, spilt av Nina Blomberg-Carlsen, på plass, blir både Geir Fredrik Sissener, Benedikte Nilsen og Mats Aronsen intervjuet i beste stil, og vi kjenner stort sett godt igjen de lokale figurene som parodieres. Prisutdelingene går som en rød tråd gjennom forestillingen, og det er til tider svært morsomt, om enn ikke alt. Men når Bård Torstensen, skøyteentusiast og rockemusiker, parodieres, ler vi høyt når Anita Pettersen entrer scenen iført trang skøytetrikot for å motta idrettsprisen.  «Fett» roper hun ut mot publikum og de som kjenner Torstensen skratter gjenkjennende. Dessverre så snubler hun litt i teksten når hun fortsetter sketsjen, men fremtoningen er likevel morsom.

God koreografi
Revyen prøver seg også på et ungdommelig stunt i nummeret «Tindermatch», hvor to enslige unge mødre, spilt av Anja Haslemo  og nykommer Solveig Philfeldt Haugen, tester ut sjekkeappen. Trekantsex på byen er ingen fulltreffer. Det blir heller kleint enn morsomt, og hadde nok passa bedre inn i en russerevy med et yngre publikum. Nykommeren Solveig gjør imidlertid svært god figur med dans og koreografi på scenen gjennom flere numre. Særlig når hun mot slutten av forestillingen inntar scenen med høy flosshatt, boa og nettingstrømper, og med cabaretdans tar fullstendig eierskap over revynummeret både med sang og dans. Ordfører Robert Nordli, i Kristin Lund Eines skikkelse, og varaordfører Terje Eikin spilt av Haugen, går også som en rød tråd gjennom revyen med hyppige besøk på scenen. Ordføreren tar blant annet for seg kanalkunsten på Kanalplassen hvor folk til stadighet detter fordi det er så glatt.

Vi får selvfølgelig også et kjært gjensyn med den gamle dama Tordis, fra Gamlemyra Plankehjem, som er et av revyens faste innslag hvert år. Også i år kommer hun med større og mindre bekjentgjørelser, og publikum elsker det, uansett hva hun måtte snakke om fra scenen.

Høydepunkter
Når Anita Pettersen fremfører sin egen sangtekst i nummeret «Rose og jeg» får hun umiddelbart publikum med seg på sin side, og det er absolutt et av høydepunktene i løpet av kvelden. Hun briljerer i tekst og formidling når hun synger om forandringene på Grand og om hvordan hun og Rose møter på ulike utfordringer på sin vei fra Langbrygga til Madammen, med alt fra jomfruer i kanalen, fuktig møte med Krf-Terje til båtflukt fra politimester Krogstad. Det er god oppbygging i sangen og publikum ler så de griner. Hun er en av dem som klarer å spille revy slik de gjorde før. I god tradisjonell revystil fremfører hun nummeret med god kommunikasjon med publikum. Her kunne hun spasert rett inn på revyscenen på Chat Noir og blandet seg i selskapet fra glansdagene på 80-tallet fra tiden da Dag Frøland og Dizzie Tunes kapret fulle hus. Pettersen viser at hun har lang erfaring  og bærer store deler av revyen med flere innslag.

De nye planene på Hove Camping med hytter i trærne får også sin plass i revyen, og når kulturprisen skal deles ut er campingfolket en del av de nominerte.  Anita Pettersen gjør rollen som kulturhussjef Anne Rasmussen, som med gjenkjennende stor dose energi både i gange og tale, skal dele ut kulturprisen. Hege Riebe, som gjør comeback i revyen i år, spiller engasjert campinggjest i grilldress, og hun tar campingfolket på kornet når hun beskriver hvordan de heretter må campe i tretoppene og utfordringene med å bære opp ølkassene i trærne – på crocs!
Saken som har fått stort fokus i media, brakte fram flere lattersalver fra salen.

Stemmeprakt
Det er gjennomgående god regi på forestillingen med særdeles kjappe sceneskift. Her er det null dødtid og god flyt hele veien fra start til mål. Orkesteret leverer glitrende med messingblås, komp og rytmer. Det er tight og fint med til tider preg av storbandsound, og de bidrar til å skape god revystemning. Det er mye bra sangprestasjoner gjennom forestillingen, hvor blant annet nykommer Stina Githmark Nikoltsis gjør en fremragende figur, ikke bare som sanger med også i skuespill. Koristene harmonerer fint sammen på scenen, men det er av og til litt dårlig diksjon som gjør at det er vanskelig å høre teksten, særlig i nummeret “50 shades of red”. Hege Riebe er tilbake med sin kraftige røst og hever sangkvaliteten ytterligere i revyen. Dessverre krasjer Riebes stemmeprakt med Sissel Roms mer lavmelte røst når de to sammen synger solo i nummeret «Kreditt» til låta Kiss. Nummeret fremføres godt, men balansen mellom de to frontvokalistene blir ujevn fra start, men det bedrer seg noe underveis.  Riebe imponerer også når hun med stor overbevisning, ikledd matrosdrakt, spiller havnesjef Rune Hvass og synger «Kongen på havna det er meg, jeg er Hvass for faen», her kommer sangstemmen til sin rett.

Publikum koser seg gjennom revyen med mye god humring og sporadiske latterkuler. Det er mange gode tekster og fremførelser, men tekstene mangler dessverre i stor grad en tydelig punchline. Det ser vi tydelig i nummeret «Halloween i bystyresalen» og «I barnehagen», hvor punchen forsvinner ut i intet. Imidlertid så spiller Trond Knutsen, Lisbeth Larsen og Anja Haslemo rollene som barnehagebarn med stor innlevelse, det er morsomt, men det blir likevel for langdradd uten høydepunkt.

Revyen skal ha skryt for å ha klart å ta for seg de fleste aktuelle saker gjennom året og viser at de har fulgt med i timen. Varslingssaken i kommunen helsetjenester, ordføreren som tester de eldres mat, Kolbjørnferja som har feire 125 år og bystyrepolitikernes evige kamp i bystyresalen. Det er mange gode numre, og til tross for noen feilskjær serverer gjengen en god revy på det jevne. Alle skuespillerne på scenen gjør en formidabel jobb, og produsent og regissør, Maria Moksness og Elin Riebe, viser at de er i en god driv med mye bra regi, og det en litt mer vågal revy vi får se i år, og kanskje blir den enda friskere og frekkere til neste år?

Revyen spilles også torsdag og fredag i Arendal kulturhus, og vi kan trygt anbefale å ta turen.
Vi triller en god firer på terningen for en godt gjennomført revy, på det jevne.

Se alle bildene her:

 

 

 

Sorry. No data so far.