Barn i Arendal dras inn i kriminelle nettverk

Et hjerteskjærende alvor preget bystyresalen sist torsdag, da politikere, politiet og en tidligere kriminell samlet seg for å diskutere en skremmende utvikling i ungdomskriminaliteten i Agder.

Det gikk et iskaldt gufs gjennom salen da Torbjørn Trommestad fra Forebyggende avdeling i Agder politidistrikt understreket en dramatisk endring de siste to årene.

Rekrutterer barn
For første gang er det ikke bare snakk om ungdom – men barn helt ned i 10-14 år som aktivt rekrutteres til kriminelle nettverk.
 – Vi har tidligere snakket om ungdom U18, altså 15 til 18 år. Nå snakker vi om barn under 15. Da er det ikke lenger bare et politi-problem, det er et samfunnsproblem, sier han.

Kveldens talere deler flere historier som er så mørke og hjerteskjærende at de kunne vært hentet fra en krimserie på TV – men dette er ikke fiksjon. Dette skjer her og nå, på barne- og ungdomsskoler I lille Arendal.

At barn utsettes for grov kriminalitet, dop, trusler og overgrep midt i våre trygge nærmiljøer er nesten ikke til å fatte. Det er skremmende, det er vondt, og det er fullstendig uakseptabelt.

Likevel skjer det – rett foran nesen vår.
15 åring kidnappet og torturert i Arendal
Blant de mest rystende historiene som ble løftet frem, var den om en 15 år gammel gutt i Arendal som begynte med litt “uskyldig” hasj og ble sugd inn i et voldelig nettverk.

Bakmennene han kjøpte fra har tilknytning til harde kriminelle nettverk I Kristiansand og Sverige, og gutten ble daglig oppsøkt på skolen og hjemme hos familien da han nektet å involveres mer. Gutten ble så kidnappet, dopet ned med heroin og ecstasy, og holdt fanget i et bur i en leilighet i Kristiansand. Dette som straff for å nekte å selge kokain til vennene sine på ungdomsskolen.

Gutten ba desperat om hjelp, og endte med å flytte til hemmelig adresse, vekk fra familie, venner og hele det livet han kjente. Gutten mistet hele livet sitt I en alder av 15 år.

Fra innsatt til ildsjel
Historien ble delt av Audun Garthe – en mann som selv har sittet 14 år i fengsel og som nå driver Fengselshotellet der han tidligere har vært innsatt. Audun kjenner miljøene, metodene og brutaliteten, og bruker i dag fritiden på å forhindre at flere ungdommer havner der han var. Han deltok på møtet for å belyse hvordan barn rekrutteres inn i miljøer de ikke forstår konsekvensene av.
 – Jeg kan ikke stå og si til ungdommen at de aldri vil gjøre feil. Men jeg kan fortelle dem den harde sannheten og få dem til å tenke seg om én gang ekstra før de åpner feil dør, sa han under møtet.

I dag holder Audun brutalt ærlige foredrag i skoleklasser på hele Sørlandet om sin historikk og sine erfaringer. Han snakker direkte om sine verste opplevelser, og om hvordan han er heldig som har sluppet ut av miljøet med livet I behold. Og ungdommene lytter. De åpner seg. De ringer. Fordi de ikke tør å gå til politiet. – De er redde for å bli stempla som tystere, sier han.

“Tror du jeg er snitch?”
Ifølge både Audun og Trommestad har “snitche”-kulturen spredd seg dramatisk helt ned i barneskolen de siste årene. Trommestad forteller om sine møter på barne- og ungdomsskoler, der barn nekter å snakke med politiet i frykt for å bli utstøtt.
 - Vi snakker ikke med deg, tror du jeg er snitch? har Trommestad fått høre av barn helt ned i barneskolealder. Han forteller at utviklingen er skremmende og må gjøres noe med.
 - Dette er ikke lenger bare et Politi-problem, men et samfunnsproblem. Her må foreldre steppe opp og ta foreldrerollen. Vi må tørre å snakke med barna om hva som er rett og galt. Mamma og Pappa er de viktigste moralguidene for et barn, og her opplever vi at foreldre er tafatte og usikre. Vi kan ikke forvente at barna forstår av seg selv, og at de sier ifra om noe ikke er greit, når foreldrene syr puter under armene på de og ikke tør å snakke åpent om ting som ikke er greit, forteller Trommestad.

Han spør salen undrende om hvordan det har blitt slik. Blir man påvirket av serier, spill og sosiale medier? Eller er det andre ting vi kan påvirke og minimere for å rette trenden I riktig retning?

Trommestad konkluderer ikke, men understreker at tilgjengeligheten har økt, og at noe må gjøres.
 - Vi har I mange år snakket om “svenske tilstander”, og vi ser jo hvor ille det har blitt der borte. Der har Politi og sivile “no-go” soner der de kriminelle gjengene herjer fritt. Barn rekrutteres til å drepe fordi de ikke kan fengsles og får lavere straffer. Men hva skjer når det blir for hardt I Sverige. Da blir nabolandet Norge et veldig enkelt mål. I dag er det svenske Foxtrot nettverket aktivt I hvert eneste norske politidistrikt, inkludert Arendal. Det er skremmende, forteller Trommestad.

Hvor er hjelpen?
Disse fortellingene er ikke fiksjon. De skjer i Arendal. De skjer her og nå, og de skjer med barna våre. Når de det gjelder ikke tør å snakke med Politiet, og en tidligere kriminell får daglige telefoner fra skoler og barn som ber desperat om hjelp, da må samfunnet spørre seg: Hvor er løsningen, hvor er hjelpen?

Hvis vi ikke gjør noe nå, vil vi betale prisen senere – i liv, familier og fremtid.