Home-Start Familiekontakten: Det lille som gjør den store forskjellen
Hos Frelsesarmeens lokaler i Arendal sitter frivillige, familier og Home-Start-leder Liv Kristin Larsen samlet for en prat. Ansiktene bærer preg av både glede og alvor – for her fortelles historier om det som går bra i dag, fordi noen tok grep før alt gikk galt..
Home-Start Familiekontakten i Arendal har eksistert siden 2014 – snart tolv år. I denne tiden har ordningen tilbudt støtte til småbarnsfamilier som står i ekstra krevende situasjoner: sykdom, isolasjon, samlivsbrudd, lavinntekt, ny i byen, psykiske utfordringer, manglende nettverk, innvandring og mye mer.
Home-Start handler om tidlig hjelp, menneskelig støtte, og forebygging – før utfordringer vokser seg store nok til at barnevern og andre instanser må kobles inn.
Og nå står tilbudet i fare for å bli borte.
Griper inn tidlig
Tilbudet handler om at frivillige besøker småbarnsfamilier i to til fire timer i uken – som ofte er nok til at familien får det lille pusterommet de trenger og hverdagen finner balansen igjen. De frivillige er vanlige personer som ønsker å gi noe tilbake ved å tilby støtte og omsorg til sårbare familier.
Bjørg Vedå er tidligere helsesykepleier og har vært familiekontakt siden 2016. Hun beskriver ordningen som «noe av det mest meningsfulle man kan gjøre».
- Når de voksne strever, strever alltid barna. Mange familier trenger bare noen som ser dem. Det er så lite som skal til – to til fire timer i uka – og det kan utgjøre en enorm forskjell.
Hun forteller at Home-Start er en tidlig innsats som kan sørge for at man unngår alvorlige konsekvenser senere.
- For noen kan det være snakk om liv og død, uttrykker hun bekymret.
Det er dette som gjør Home-Start så unikt: Det treffer de små signalene lenge før de blir røde varsellamper.
Reddet livet og familien
- For en av mødrene som deltar i intervjuet – la oss kalle henne «Maria» – ble Home-Start forskjellen mellom å holde ut og å miste fotfestet helt.
Hun beskriver våren da livet brått endret retning. Et samlivsbrudd. Tre barn. Økonomiske utfordringer. Ingen familie i Norge. Ingen søster å ringe. Ingen mor å støtte seg til. Og et system som ikke kunne gi henne den hjelpen hun trengte.
- Jeg ringte Arendalshjelpa. Barnevernet. Familiekontoret. Jeg sa bare ‘kan noen hjelpe meg?’ Men det fantes ingen tilbud som kunne gi den hjelpen jeg trengte.
Hun forteller at hun til slutt husket en artikkel hun hadde lest om Home-Start. Hun tok til seg motet og ringte.
- Det var første gang jeg følte at noen ville snakke med meg om mine problemer. Da Liv Kristin tok telefonen følte jeg at noen så meg og brydde seg.

NB: Dette er et bilde fra et tidligere arrangement, og ikke familien som er intervjuet i saken.
Frivillige blir livbøyer for andre
En annen familie som møter oss denne dagen beskriver tiden før de fikk hjelp som så mørk at de tvilte på om de ville klare seg.
Moren forteller:
- Vi hadde gode jobber, tre barn, alt på stell. Så falt alt sammen. Sykdom, belastninger, isolasjon. Vi ba om hjelp overalt, men fikk nei fordi vi ikke hadde problemer med for eksempel rus eller vold. Og da kom tanken ingen forelder burde ha: Hva om det er bedre for barna om jeg ikke er her lenger?
Med en tåre i øyekroken fra konas historie, supplerer Faren:
- Vi følte oss så alene og hjelpeløse. Uten Home-Start vet jeg ikke om jeg hadde vært her i dag.
For dem ble Home-Start langt mer enn avlastning: Det ble pust. Trygghet. Livslyst. I dag er familien selv blitt frivillige ved ulike aktiviteter i Home- Start – fordi de nå har overskudd til å gi videre, slik de selv trengte den gang.
De forteller at det at tilbudet er frivillig, betyr mye. Familiene vet at menneskene som kommer inn i hjemmet deres ikke gjør det fordi de må, men fordi de ønsker å hjelpe.
- De er der ikke for å dømme deg som en dårlig forelder eller noe, det føler man jo at mange kunne gjort når man ikke får det til, sier faren.
- De er der med en genuin omsorg, fordi de ønsker å hjelpe. Det hadde alt å si for oss.
En rimelig ressurs på sikt
Kommunen har siden Home-Start ble opprettet bidratt med midler til 60% av driften. I tillegg la i fjor de frivillige i Arendal ned nesten 4000 timer – tilsvarende 2,1 årsverk, helt uten lønn. Dette er timer kommunen ellers måtte finansiert selv – og i langt større omfang dersom familiene ikke fikk hjelp tidlig.
Liv Kristin Larsen uttrykker det enkelt:
- Dette er et av de rimeligste tiltakene kommunen har. Det vil være langt dyrere å la være. Vi har instanser som Barnevernet, men de kommer som regel inn når situasjonen allerede har eskalert. Home-Start er motsatsen: en lavterskel, varm og ubyråkratisk hjelp før problemene vokser seg store. Det er forebygging i praksis.
Trygghet som multipliseres
Foreldre som får hjelp gjennom Home- Start forteller ikke bare om praktisk avlastning – men at barna blomstrer. Flere peker på at barna raskt knytter seg til den frivillige som kommer inn.
- For datteren min ble det en ny voksen hun kunne stole på. Hun lyste opp igjen, sier «Maria».
Når foreldrene får puste, får barna vokse. Når ordningen nå risikerer å miste kommunal støtte, er det ikke bare frivillige som reagerer. Det er familier som selv har trengt tilbudet, og som vet nøyaktig hva som står på spill.
- For oss var det snakk om liv eller død, sier familiefaren alvorlig.
Bjørg supplerer med:
- Dette er ikke noe luksus, ikke ekstratiltak, ikke noe «kjekt å ha». Det er et sikkerhetsnett – bygget på frivillighet og menneskelighet – som fanger opp familier før det går alvorlig galt.
I en tid hvor flere familier enn noen gang strever økonomisk, psykisk og sosialt, står Arendal overfor et valg:
- Skal kommunen spare noen få kroner nå – eller investere i trygghet, forebygging og livskvalitet for både foreldre og barn nå og i fremtiden?
For familiene vi snakker med er svaret enkelt: Home-Start har reddet dem. Nå håper de at kommunen redder Home-Start.
- Kommunen betaler lite, men får enormt mye tilbake. Å kutte dette vil ramme de mest sårbare – og koste langt mer på sikt, avslutter Liv Kristin Larsen.


