Annonse:
15. 5.desember2017. Endelig På Vei Hjem.

Pelle(t) seg hjem til Arendal

Forrige uke kom den folkekjære ferja tilbake, 53 år etter at den forlot Arendal.

Ferja som en gang sørget for at tromøygeitene fikk daglig forbindelse med Arendal er nå i bunn og grunn et hullete skrog. Skroget har imidlertid 136 års historie pakket i seg, og nå håper stiftelsen D/S Pelle å gjøre historien kjent og tilgjengelig for arendalitter i alle aldre.
– Omtrent 50/50 sjanse er det nok for at vi klarer å sette henne i stand igjen. Får vi ikke det til blir det et landbasert kulturminne, forteller Roald Jørgensen fra stiftelsen.

STORHETSTID: Pelle ut fra Pollen 1955. Foto Birger Dannevig

Kostbart
Vilja til å sette Pelle i stand er ikke ny. Både lokale krefter og krefter fra Østlandet har prøvd, uten å lykkes. Restaureringskostnaden er høy, men akkurat hvor høy og om det i det hele tatt lar seg gjøre er usikkert enda.
– Vi vet at det er skrog, overbygg og maskin som er de store delprosjektene. Bredalsholmen dokk- og fartøyvernsenter skal gjøre en jobb for å kartlegge arbeidet og kostnadene. Foreløpig har vi ikke fått tommel ned på noe vis, sier Jørgensen.

På en gammel låve i Oslo har ildsjelene funnet den gamle trappa ned til salongen og motoren står på teknisk museum. Mye må også bygges nytt, men håpet er å få ferja på vannet som et flytende kulturminne som kan brukes til utleie og representasjon.

Luksusyachten Pippi
Pelle ble bygget av grosserer og bryggerieier Herman Eger i Oslo som en lystyacht med navnet Pippi i 1881. Han døde imidlertid kun et halvt år etterpå, og båten ble solgt til kapteinen Thomas M. Strømberg på Hisøy for 9.000 kroner, men industriherren på Hove gaard Hans Aalholm sto bak og betalte. Det var da hun ble døpt om til Pelle og transformert fra en luksusyacht til en lokalbåt som skulle frakte produkter fra Hove gaard til kundene i sentrum. Etter hvert begynte båten å ta med seg ferske varer fra sandumbøndene og ta med seg passasjerer.
– Slik fikk Brattekleiv, Torjusholmen, Sandvigen, Rævesand, Merdø og Storeng fast ruteforbindelse til byen, skriver stiftelsen D/S Pelle i et informasjonsskriv om ferjas historie.

Rutetrafikk
Aalholm solgte ferja til kaptein Andreas Terkildsen, og han etablerte et aksjeselskap og ga ferja faste rutetider. I 1902 ble passasjertallet økt til 62 gjennom en ombygging på Arendals mek. verksted i Kolbjørnsvik.

I 1910 var prisen for Pelle steget til 9.250 kroner. Da kjøpte firmaet Jacobsen og Thorsen som drev kullforretning henne.

OVERDRADD: Stiftelsen DS Pelle kjøper båten 11.Juli 2017. Foto: Privat

– De fortsatte i samme ruta og Pelle hadde oppturer og nedturer gjennom 20- og 30-tallet, krigen og storhetstiden på 50-tallet. Om sommeren måtte det settes inn stor pram i tillegg for å få alle badegjestene med, skriver stiftelsen.

Fra ferje til bro
I 1961 hadde Pelle gått i Arendal i 78 år. Da var det slutt. Delvis fordi Tromøy fikk bro til fastlandet og fordi båten var i dårlig stand. Hun ble kjørt til opplagsplassen på Kulltomta på Tyholmen.
– Eierne Jacobsen & Thorsen forsøkte å selge båten lokalt, men det var ingen respons. I Oslo var det en inntressegruppe som ønsket å kjøpe Pelle, og bevare den som et flytende museum. Forhandlingene dro ut og eierne valgte å selge skuta til skipsfører Erling N. Christensen på Hisøy, som planla å bygge Pelle om til en motordrevet slepebåt med dieselmaskin. Derfor ble en del av damprørene i Pelle demontert, og Pelle kunne ikke lenger gå for egen maskin. Nå våknet interessegruppa i Oslo og gikk i forhandlinger med Kaptein Christensen. De fikk prutet prisen ned fra 10 000,- til 5 200.- kroner, og Pelle ble så tatt under slep av en av redningsselskapets skøyter og forsvant fra Arendal og ut Tromøysund 7. juni 1964. Det var en gammel nedslitt båt, uten brukbar maskin og med rustnyanser i skroget, som nå hadde forlatt byen. En lang og farefull ferd langs kysten mot Oslo begynte, skriver siftelsen.

Reddende engel
På vei til Oslo kom Pelle utfor et uvær og måtte søke nødhavn i Nevlunghavn, der ble hun liggende i fire uker til Odd Børretzen som senere skulle bli en folkekjær artist overtok og slepte båten til Oslo uten problemer. Båten ble fortøyd i Leangbukta men ett nytt uvær gjorde at den forsvant utover sjøen igjen. En slepebåt fikk Pelle tilbake på plass.

SLITEN: Sånn så Pelle ut da hun ankom Oslo. Foto: Privat

Bevaringsvilje
I etterkant av at Pelle ble fraktet til Oslo ble Norsk Veteranskipsklubb stiftet, de mente ferja var et viktig stykke kulturhistorie og båten ble det første prosjektet til klubben. Prisen for restaurering ble imidlertid så høy at prosjektet ble lagt på hylla. Agderposten fotograf Erik Holand var den første lokale som begynte å jobbe for å få Pelle hjem igjen, i 1973. Nettverket Arendal Junior Chamber bidro også, men arbeidet førte ikke frem. I 1991 fikk Pelle status som verneverdig fartøy av riksantikvaren og syv år senere ble foreningen Pelles venner etablert i Arendal. Stiftelsen Norsk fartøyvern ville ikke overlate båten til arendalittene og arbeidet ble nok en gang lagt på hylla. Stiftelsen D/S Pelle ble etablert i 2007, og de jobbet frem til i fjor med å få bygget en replika av båten. Det ble ifjen for kostbart og prosjektet ble lagt på is. Like etter ble det klart at de kunne få kjøpe båten for en symbolsk sum. 11. juli i år var Pelle igjen i lokalt eie etter at stiftelsen D/S Pelle kjøpte henne for 100 kroner, og 5. desember var hun tilbake i Arendal.

Identitet til sjøs
Omtrent en million kroner er samlet inn til Pelle, noe av det er brukt til å få henne hjem til Arendal og til salgsmateriell. Nå håper stiftelsen å kunne spe på fra statlige, fylkeskommunale og kommunale støtteordninger, og de håper også på private bidragsytere. Hvor mye som trengs avhenger av hvor mye som må gjøres, men stiftelsen er klar for å jobbe målrettet og tålmodig for å klare det.
– Du kunne stile klokka etter Pelle og alle på min alder husker henne. Det er en av båtene med mest identitet. Første forsøk på å få henne hjem ble gjort for 36 år siden og nå har vi klart det, smiler Jørgensen.