fbpx
Annonse:
D66d5fd69ddcc43f5c619b8543e0f2dd.jpg

Virkelighetsforståelse

POLITIKK:

Jeg søker i denne kronikk å vise hvordan man kan bedrive kritisk tenkning, med eksempler rundt religiøse overbevisninger. Agendaen er å stille deg spørsmålet om hvordan du, bevisst eller ubevisst, har brukt tankene dine. Hva er vel da bedre å snakke om enn vår virkelighetsforståelse – vår forståelse av virkeligheten? Hva kan være mer omfattende (og utfordrende) å fundere over enn nettopp dette? La oss først se litt på hvordan kristen dommens filosofi kollektivt har påvirket vår virkelighetsforståelse, og erkjennelse, før vi går videre med å se på hvordan du bevisst kan skape en bedre virkelighet gjennom din forståelse av den.

Har du hørt om konsilet i Nikea? I år 325. Du har sikkert hørt om det. Det var der en del (avgjørende) dogmer og kirkelære ble stadfestet for vår videre forståelse av hva kristendommen skulle komme til å innebære. «Å, nei! En kristen spalte?», spør du? Hvis du fortsetter å lese, vil du forstå at ikke alt er hva det tilsynelatende ser ut som (noe som er en del av poenget med dette innlegget). Videre, etter møtet i Nikea, har det vært mange religiøse filosofer opp igjennom middelalderen som har prøvd å skape mening av den teksten de leste, enten om det var Bibelen, eller verker av store filosofer. Så interessant det må være å fullt ut forstå hvordan menneskene på denne sterkt religiøse tiden leste og forstod de skriftene de hadde foran seg. Det skal vi imidlertidig ikke gå inn på her. Noe vi skal fokusere mer på er at møtet i Nikea satt en midlertidig stopper for menneskets videre forståelse, eller filosofering, over ytterligere dogmer eller annen basis lære for den religiøse retningen kalt kristendom. Etter Augustins (354-430 e.kr.) store bidrag til den kristne filosofi, ble det en midlertidig stopp for store filosofier innen kristendommen for en stund, helt frem til middelalderen. La oss se litt nærmere på tiden før dette.

Historisk (store) kristne personligheter som Tertullian (160-220 e.kr.), som senere ble ansett som en av de mest betydningsfulle kirkefedrene, mente at filosofi i utgangspunktet ikke var nødvendig i den kristne lære. Dette mente han fordi kristendommen ble FORSTÅTT som Sannheten selv, og da trengte man naturligvis ikke andre «tilleggsforklaringer». Filosofi var for Tertullian som å se på som synsing og meninger; noe som absolutt ikke burde blandes med hva som virkelig var Sant – eller som vi ville kalle det i dag: fakta. I en blanding av stor sympati for Tertullians meninger, inkorporerte mang en kristen embetsperson dette synet sammen med Augustin, en annen av kirkefedrene, sin lære (som faktisk var filosofi!). Det ble hevdet at Augustin fylte «tomrommet» i den kristne lære så bra, at det ikke var verdt å bruke masse tid og ressurser på mer filosofering over hvordan ting hang sammen. Nå var det heller tid for å sette seg inn i, og implementere, «den ferdige» filosofien av hva kristendommen dreide seg om. Dette innebar for eksempel læren om syndefallet… Om noen såkalte «fritenkere» gikk bort fra den religiøse lære, og tenkte utenfor den gitte «boksen» samfunnet la føringer for, var dette ensbetydende med «kjetteri».

Men ettersom menneskeheten (tydeligvis) har fortsatt sin filosofering, kan vi vel trygt si oss enige i at filosofering fremstår som et reelt menneskelig og fornuftsbasert behov. Jeg kunne i denne sammenheng brukt hvilken som helst religion for å få frem poenget mitt; dette er ikke ment som noe angrep på kristendommen overhodet, men kun som en observasjon (ut ifra min forståelse og erkjennelsesevne).

Mennesket har så lenge det har eksistert søkt å skape mening i sin tilværelse – gjennom filosofi!

Filosofien kan her trekke linjer til (religiøse) åpenbaringer også! Er det forskjell på åpenbaringer og filosofi, sier du? Les da den neste setningen nøye. HVORDAN disse åpenbaringene er blitt FORSTÅTT, kan komme av menneskets erkjennelsesevne (evne til erkjennelse), noe som fører oss tilbake til filosofien, og dens mange måter å forstå verden på, og hva som er sannhet.

Hvilken vinkling har vi som mottaker av et budskap? Vi må vel ærlig talt stille oss spørsmålet om hva som IKKE er filosofi – det gjennomsyrer hele vår virkelighetsforståelse! For å kunne forandre vårt perspektiv på ting trenger vi derfor å gå inn i oss selv og utforske vår erkjennelsesevne. Det er viktig at denne utforskes for at vi skal kunne forstå hvordan erkjennelsesevnen vår definerer vår forståelse av livet, som i sin tur påvirker vår (livs)filosofi. Denne forståelsen for «hvordan ting fungerer», og filosofien som følger med, vil igjen påvirke vår erkjennelsesevne over hva som er Sant. Her ser vi en sirkelvirkning.

Hvor vil jeg med dette? Poenget mitt er ingen ringere enn nettopp deg, kjære leser. «Meg?», spør du. Intensjonen min med dette skriveriet er å få nettopp deg til å tenke over hvorfor, og hvordan, ditt liv påvirkes av at du selv ikke er like delaktig i din egen virkelighetsforståelse som hva andre kanskje er. Det jeg mener kan kanskje best forklares ut ifra Nietsches overmenneskelære. Om vi ser bort ifra delen som omhandler den sterkestes rett, så inneholder overmenneskelæren til Nietsche også en idè om hvordan mennesket må realisere seg selv som mennesker, altså det de er. Om vi går ut ifra at det er naturlig for mennesket å søke mening i livet, hvorfor ikke da ta et delaktig initiativ til søken? Om noe er naturlig er det vel også en del av deg? Hvorfor skal alle svarene nødvendigvis bli gitt oss, nærmest servert på sølvfat, av andre? Overmenneskelæren innebærer også at når man har realisert seg selv, vil man frigjøre seg fra alle tradisjonelle autoritetsinstanser. Kanskje er dette noe vi bør jobbe med for å kunne bidra mer i våre egne liv: leve ut ifra en virkelighetsforståelse som vi selv har skapt! Undervurderer vi oss selv så til de grader at vi regner med at «alle andre vet best?» Hva jeg vil si deg er et budskap om at du selv aktivt må ta del i din virkelighetsforståelse. Det er kun da du kan gjøre noe med virkelighetsforståelsen din. Kun slik kan du påvirke utfallet dette har for din opplevelse av verden. Med andre ord så gjenspeiler verden din forståelse av den. Tenk over hvordan virkelighetsforståelsen din gjenspeiles i den verden du erfarer i dette øyeblikk. Tenker du for eksempel at verden er et godt sted, så vil verden utvilsomt oppleves som et godt sted.

Tror man derimot verden er et syndig sted, vil man handle ut ifra forståelsen om syndighet. Kjære leser; ta aktivt del i din forståelse av verden. Ikke gjør det fordi jeg ber deg om det, men gjør det både for din egen del, og andres del. Hvem vil vel leve i en verden som aldri forandres til det bedre? Du kan være den forandringen – til det bedre! Vi er dem som skal utvikle verden videre, og for å klare det trenger vi å forstå ting på nye måter! Dette er en utfordring til deg som leser.

Kristoffer Andersen Leder i Arendal Rødt