fbpx
skip to Main Content

Vindkraft i naturen: en katastrofe for både klima, natur og miljø

Dagens vindkraftutbygging i uberørt natur, viser at myndighetene våre ikke tar kunnskapsbaserte beslutninger til det beste for fellesskapet, at de ikke evner å se klima og miljø i sammenheng, og ikke minst at de lar seg styre av de sterke kapitalkreftene i vindkraftindustrien. Norges energi- og naturressurser har aldri vært forvaltet så dårlig som nå. Norge selges «bit-for-bit» til utenlandske interesser, nå også naturen vår, som bygges ned med vindkraft for å forsyne Europa med strøm. Norsk energipolitikk tvinger attpåtil norske borgere til å betale mange milliarder kroner til et fåtall utbyggere og investorer, for at de skal ødelegge naturen vår med vindindustri. Dette kommer fra såkalte «grønne sertifikater» som vi betaler gjennom strømregningen vår. Fellesskapet sitter igjen med lite sammenliknet med skatteinntektene fra f.eks. vannkraft.

Bjørn Liene Gundersen,
11. kandidat Helsepartiet Arendal. Foto: Privat

Energi fra vindkraft på land er kanskje delvis fornybar, men den vil aldri bli «grønn». Daglig sprenges det i fjell og knauser for å bygge vindkraft i norsk uberørt natur. Det bygges milevis med brede anleggsveier, hver vindturbin krever en flatsprengt oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. I Ånstadblåheia vindmøllepark måtte det 70 betongbiler til, tilsvarende ca. 1000 tonn betong, samt 43 tonn armering, for å fylle fundamentet til kun en av vindturbinene! Betong, stål og sprengningsarbeider medfører store klimagassutslipp i vindkraftutbyggingen, og bidrar til at vindkraft er langt fra «grønn». I tillegg kommer nødvendige utvidelser for å sammenkoble vindkraft med resten av kraftnettet, og sannsynligvis flere utenlandskabler, som gir ytterligere utbygginger og ødeleggelser i naturen. Det er videre mindre klimavennlig å anlegge vindkraft i kupert norsk natur med mye fjell og knauser, enn å bygge vindkraft der strømmen trengs. Dette fordi utbygginger langs flate kulturlandskaper i Europa vil ha vesentlig mindre klimaavtrykk. I tillegg er det flere prosent strømtap i utenlandskablene fra Norge til Europa, så det ville vært mer klima- og miljøvennlig å bygge kraftverkene nær der strømmen skal brukes.

Vindkraft fører til avskoging og ødeleggelse av torvmyrer, noe som i seg selv gir store utslipp av Co2. En forskningsrapport fra NTNU konkluderte med at vindkraftutbygging i områder med mye torvmyr, kan slippe ut så mye Co2 fra myrene at klimaregnskapet blir negativt for hele kraftverkets levetid. Men det som verre er, er at avskogingen fører til tap av fotosynteserik skog. Fotosyntesen omdanner CO2 til oksygen + karbon i trevirke og blader. Nedbygging av naturen med vindkraft påvirker dermed klimaregnskapet negativt, siden vi da fortrenger natur som omgjør Co2 til oksygen. Trær, busker og andre grønne vekster er gjennom fotosyntesen våre viktigste allierte for å motvirke høye verdier av Co2 i atmosfæren. Derfor er det et paradoks at klimadebatten er mer opptatt av Co2 utslipp isolert sett, enn å forhindre tap av natur som kan utlikne Co2 utslippene.

I 2016 var opptaket av klimagasser fra skog i Norge i overkant av 29 millioner tonn Co2, drøyt halvparten av våre menneskeskapte utslipp i Norge. Dette til tross for at andelen villmarkspreget natur i Norge sank fra 50 % i 1950 til 11.6 % i 2013. Mange klimaforkjempere peker på hvor mye menneskeskapte Co2 utslipp har økt de siste 150 år, men de glemmer det viktigste, hvor mye Co2-konsumerende natur vi har ødelagt i samme periode. Her er en viktig sammenheng. Norge har siden 2008 støttet regnskogene i verden med mer enn 23,5 milliarder kroner. Men hva gjør vi med vår egen skog som også er viktig for klimaet? Vi raserer den med vindkraft.

Vindturbiner inneholder det ikke-fornybare sjeldne jordmetallet neodym. Utvinning av dette bidrar til enorme miljøødeleggelser nær byen Baotou i nordlige Kina, et av klodens mest forurensede områder.  Det er også verdt å nevne at vindturbiner inneholder komposittmaterialer, som er miljøskadelige, og som ikke kan resirkuleres eller brennes. Så, hvor skal vi gjøre av disse vindturbinene når de pensjoneres etter ca. 20 år?

Vindkraft er lite effektivt sett opp imot hvor store arealer det beslaglegger. Bidraget fra vindkraft på land i Norge vil være svært lite, mindre enn 1 prosent av Europas kraftbehov. En rapport fra forskere ved Harvard universitet konkluderte nylig med at for å gi nok strøm til hele USA, så må man pepre 1/3-del av hele USA med vindturbiner, samt at det vil ta 100 år å oppnå klimagevinst. Tyskland har de siste 5 årene brukt 160 milliarder euro på energiprogrammet sitt, uten at klimagassutslippene har sunket, fordi vindkraft er ustabil, og krever at kraftverk med fossile kilder må stå på tomgang. Tyskland har 29 000 vindturbiner som i 2018 kun produserte 3,2% av Tysklands samlede energiforbruk! Tyskland og andre europeiske land ruster nå ned vindkraft, klok av skade, mens Norge ruster opp.

Jeg har enda til gode å se en forskningsrapport som beviser at hele livsløpet til vindkraft i norsk natur har positivt klimaregnskap. De rapportene som foreligger er mangelfulle, og tar blant annet ikke med i regnskapet lokale forhold, som tap av fotosynteserik skog eller ødeleggelser av karbonrike torvmyrer, samt omfang av sprengnings- og betongarbeider i kupert norsk natur med mye fjell og knauser.

Det verste er allikevel at vi får stadig mindre uberørt- og villmarkspreget natur igjen i Norge. I januar 2013 kunne miljødirektoratets INON-kartlegging tallfeste at det bare var 4.9% villmarkspreget natur igjen i Sør-Norge, og dette tallet er synkende, blant annet pga. av vindkraft som er bygget siden 2013. Resten av den villmarkspregede naturen vår er viktig i folkehelseperspektiv, og som vår felles kulturarv. Verden ser til Norge som en nasjon med vill og vakker natur, og dette kommer både nordmenn og turister til gode som rekreasjonsområder. Dette må vi ikke ødelegge, vi får aldri den urørte naturen igjen. Dette er irreversible ødeleggelser!

Så hva er alternativene til vindkraft på land? Vi har som kjent 10 – 15 TWh kraftoverskudd i Norge per år. Hvis vi allikevel ønsker å eksportere mer kraft til Europa, så bør vi starte med å oppgradere eksisterende vannkraftverk, noe som kan gi oss 20 – 30 TWh, like mye strøm som all planlagt vindkraft på land, dog med minimale inngrep i naturen. Parallelt bør vi utnytte potensialet i ENØK-tiltak, noe som kan gi oss 10 TWh på kort sikt, og 40 TWh innen 2040. Man kan også vurdere solceller på taket til bygninger, samt havvind på sikt.

FNs naturpanel sin rapport fra 6 mai i år, slår fast at tap av natur og arealendringer nå er en like stor trussel som klimaendringene, hvilket er en klok oppsummering. Dette er i seg selv god nok grunn til å stanse all vindkraftutbygging i norsk natur umiddelbart!

Bjørn Liene Gundersen
11. kandidat for Helsepartiet Arendal

Back To Top