Annonse:
9e4ec58b4ac44200510f1cdb3c2eb0f9.jpg

Vern og vedlikehold av våre bekker og små elver

NATUR:

Vi som setter pris på naturen, og bruker den, oppopplever at ikke alle har forståelse, og opp fatning av dens betydning.

Sjørreten, dennes vei til gyteplassen. Vil vi i fremtiden høste fra naturen, må vi også være med på å legge forholdene godt nok til rette for formeringen. Det finnes mange, små og større bekker, hvor sjøørreten nå om høsten søker, for igjen å finne sin gyteplass. Hvis ikke den valgte standplass er fremkommelig, men er tildekket (sperret) av ulike segmenter, uteblir formeringen.

Vi kan med enkle midler hjelpe ørreten frem. Være med på rydde vei der stengslene har hoppet seg opp. Ved hendvennelse til kommunen, får vi opplyst at det er grunneiernes ansvar å påse at vassdraget er åpent og farbart. Vil her nevne to eksempler. Ved Flødivigen på Hisøy, renner en liten bekk. Den begynner sitt nedslagsfelt oppe ved Trommestadjordene, renner så ned forbi andedammen, i sterkt bratt fall, forbi den gamle saga. Her begynner sjøørretens virkeområde og gyteplasser. Bekken er liten, og avhengig av noe vannstand, men får da god tilgang på sjøørret når forholdene er gode. Ved turbesøk der ute i forrige uke, oppdaget jeg at det var kommet Bever i bekken.

Den hadde demmet opp flere plasser, så store områder sto under vann. Ved disse høye stengslene kom ikke noen fisk forbi. Det lakker og lider mot oppgang, så jeg tok en hurtig avgjørelse, disse stengslene måtte fjernes. Det nederste var bare cirka 20 meter fra munningen. Jeg vasset uti, byggverket var imponerende, lange stokker og grener av alle størrelser samt mose og slam. Demningen var potte tett. Etter cirka en time, var alt vekk. Så var det demning nummer to, her orket jeg ikke å fjerne alt, mensåpass at fisken fikk svømme videre.

Ville så gi grunneier beskjed om hva jeg hadde gjort, men ingen hjemme når jeg ringte på døra. Ringte ham så dagen etterpå. Jo, han hadde også oppdaget fenomenet i bekken,og hadde da ringt til Arild Pfaff i Statens Naturoppsyn og spurt hva de ville anbefale videre. Oppfølging: Så i dag 28/8 var jeg nysgjerrig på om noe hadde skjedd. Vi var nå to kamerater, begge ivrige naturvernere. Vi reiste først ut til Flødivigen, var veldig spente. Jo, her var skjedd mye. Alt av det gjenstående i demning nummer to var pent ryddet bort, så nå fikk fisken fritt leide videre oppover. Det må sies at noe mer ryddig videre oppover er å anbefale. Men dette var bra. (p.s. Vi så ingen bever)

Så reiste vi til Barbuelva, ved jernbanest. Denne noe større elv/bekk er ørretførende, også av stor fisk. Strekker seg fra sjøen og opp til Langsæv. Ørreten må stoppe ved gammle Holte fabrikker. Rett ved stasjonen, er det satt opp et gedigent stengsel, rett hvor elva går inn i rør under kryssende vei.

Dette stengsel er etter min mening unødvendig, men er det fritt for alskens stokker og annet, kan det muligens ha en funksjon. Det er ikke noe systematikk i kontrollene.

Min reisevenn sier at hvis han får lov, vil han jevnlig påta seg tilsyn, og renske opp det av ulomskheter som måtte komme og stenger for opp og nedadstigende fisk. Jeg nevnte dette for Pfaff, han ble henrykt over at det fortsatt finnes mennesker som bryr seg. Tenk hvilken attraksjon hele Barbuelva og dalen nedover fra Langsæv kunne bli. Fjerne gamle byggninger, rydde opp, lage fossefall, med laksetrapper.

Dette er vårt bidrag, som forslag til en rikere naturopplevelse.

Hans Nikolay Terjesen

Arendal