Monica Volden Sivertsen, Durapart og Vibeke Hasselø, Avigo. På vegne av Arbeid & Inkludering i NHO service
Utenforskap og arbeidsinkludering på Arendalsuka
Takk for at utenforskap og arbeidsinkludering ble satt på dagsorden på Arendalsuka. Alle arrangementene og debattene om dette under Arendalsuka vitner om at den politiske bevisstheten for et krafttak for flere i jobb er høyere enn tidligere. Det lover godt.
En lederartikkel i Aftenposten 17. august slår fast at den politiske interessen for å gjøre noe med utenforskap ofte svinger i takt med arbeidsledighet, og at i gode tider er ikke interessen spesielt stor, heller ikke mellom valg. Men at denne gangen er gruppen utenfor arbeidslivet umulig å komme utenom i politisk debatt, rett og slett fordi det handler om velferdsstatens bærekraft på sikt. Det var dette man også så på Arendalsuka. Til tross for at tematikken var lite reflektert i hovedprogrammet, var politiske arrangementer som gikk på å få flere i arbeid en rød tråd, enten arrangøren var NAV, interesseorganisasjoner, politiske partier, fagbevegelse eller Mc Donald`s! I fjor bidro Arbeids- og inkluderingsbedrifter til at 7000 personer gikk fra utenforskap til jobb. Våre bedrifter i Norge fikk 1700 personer i utdanning. Er det noe vi hilser velkommen er det nettopp at denne tematikken løftes.
Våre veiledere og arbeidsledere treffer hver dag menneskene bak tallene som svirrer rundt i samfunsdebatten. Vi treffer «utenforskapet».
200.000 står utenfor arbeidslivet med «nedsatt arbeidsevne». Vi vil at flere tenker gjennom hvem de 200.000 er. Og hva de tenker om å stå utenfor og ville inn. For vårt klare inntrykk er at de aller fleste mennesker vil jobbe og bidra. Vil kjenne seg nyttige på tross av hullete CV, helseutfordring, kompetanseminus eller manglende tilhørighet i arbeid og skole. Men de trenger støtte for å tørre å tro at de kan. Vi mener de trenger vår spisskompetanse til å komme i jobb eller skoleløp.
For mange venter for lenge på å komme i gang. I snitt venter folk faktisk i 390 dager. 13 måneder. Dette er tida folk venter på å få tilbud fra NAV om et arbeidsretta tiltak. Hva skjer med mennesker som venter så lenge? Får de mer motivasjon og gnist til å kjempe seg tilbake, eller mindre? Øker eller synker selvtilliten? Du kan jo minnes hva som skjer med dine jobbferdigheter og selvtillit etter et avbrekk? Når du fomler med å huske passordet etter sommerferien, hva tror du glipper fra hukommelsen etter år utenfor arbeidslivet?
Guttene ingen trenger?
For å motvirke og sette utenforskap på dagsorden ville vi utfordre samfunnet til å lytte til historier som forfatter Jan Kristoffer Dale skriver. Jan Kristoffer har skrevet den ypperlige novellesamlinga Arbeidsnever. Denne mener vi bør være pensumbok for alle som vil mene og tenke noe om utenforskap.
Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor, de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte. De som aldri flytta hjemmefra. Novellene beskriver hverdagen til mange av de unge guttene som vi i Avigo og Durapart treffer hver dag.
Et smekkfullt bokbad som vi arrangerte under Arendalsuka ga rom for å samtale om hva som trengs for at guttene og de unge skal kjenne at noen trenger dem. Den viktigste påminnelsen var at livsbeskrivelser som Dale har skrevet, setter ord på hvordan det kjennes å stå utenfor. Det håper vi beveger menneskene som leder systemene, lager reglene og tiltakene.
For selv om tallet 200 000 er stort og ruvende, må aldri «systemet» glemme å gi rom for enkeltindividet. Som Haakon Herzberg fra Arbeids- og velferdsdirektoratet sa: «Enkeltmennesket utenfor får vi langt større forståelse for gjennom skildringer lik Dales, enn hva tall, statistikk og system gir oss».
Det guttene og jentene trenger
Den andre påminnelsen var at guttene trenger å bli sett, løftet og gitt selvtilliten tilbake.
Siden Reform-94 ble gjennomført har frafallet fra videregående skole i Norge ligget jevnt på om lag 24 prosent. Tre av fire som slutter kommer fra yrkesfaglige linjer. 61 prosent av disse er gutter. Dette handler ikke om det å være gutt som f. eks forsker Kristoffer Chelsom Vogt minner oss om. Men kommer kanskje av hvordan yrkesopplæringen i Norge er organisert. Læreplasser er for eksempel et begrenset gode, det er rett og slett ikke nok plasser til alle.
Våre bedrifter er godkjente lærebedrifter i flere fag og vi har lærlinger fra utenforskapet. Vår erfaring, blant annet gjennom Ringer i vannet-samarbeid med NHO, er også at arbeidsgivere ønsker å rekruttere fra utenforskapet. De vil bare ikke stå med oppgaven alene. Bedriftene trenger en sparringspartner som kan gå god for ungdommen og skape en match. Det er der Arbeidsinkluderingsbedriftene gjør en god jobb og kan gjøre det for flere.
Vi skal heller ikke glemme jentene som faller fra. Vi vet at de kan slite enda mer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Vi skal huske at vi samtidig vet at samfunnet trenger arbeidskraften for å beholde velferdssamfunnet. Det er noen som trenger både jentene og guttene. Vi er overbevisst om at de trenger også vår spisskompetanse til å komme seg innenfor. De trenger å slippe å vente på å komme i gang.
Sammen får vi folk i jobb
Til slutt minner vi om et tall til som er viktig å merke seg. En million. Hver person som går fra passivt trygdemottak til aktiv verdiskaping, kan gi samfunnet en årlig gevinst på opp mot 1 000 000 kr. Vi er stolte av at samfunnsinnsatsen vi gjør sammen med samarbeidspartnere, NAV og arbeidsgivere lønner seg – både for hver enkelt og for samfunnet som helhet.
Arbeidsinkluderingsbedriftene vil utvikle enda bedre tilbud for å trygge, lære og utfordre ungdom til å utvikle seg i arbeidslivet. Våre bedrifter er klare til å samarbeide enda mer med skolen, helsevesenet og arbeidsgiverne. Det må bli kortere ventetid for å komme i gang. Mulighetene til å skreddersy individuelle løp som passer hver ungdom må benyttes.
La oss inspireres av forfatter Jan Kristoffer Dales sluttreplikk: «Vi må til et samfunn der vi har solidaritet, uansett om du er professor ved universitetet eller kjører drosje. Vi må komme dit at ingen skal kjenne seg som tapere eller føle de ikke har verdi, fordi vi trenger det alle kan bidra med i en jobb»
På vegne av Arbeid & inkludering takker vi for ei Arendalsuke med utenforskap på dagsorden. Nå er det på tide å gjøre jobben!
