Vi trenger flere sosialarbeidere i skolen!
I Agderposten kunne vi 21.06.18 lese om bekymring for vikarbruk i skolen. Dette er en bekymring det er viktig å ta på alvor, fordi en utstrakt bruk av ufaglærte vikarer i skolen kan føre til at sårbare elever får lite tilpasset og dårlig oppfølging. FO mener tiden er inne for å markere behovet for sosialarbeideren og økt tverrfaglighet i skolen. Sosialarbeideren har spisskompetanse på endringsarbeid og tilrettelegging av læringsmiljø. Vernepleieren, sosionomen eller barnevernspedagogen har et trent øye og skal kunne jobbe frem utviklingsstøttene tiltak og kunne bidra til at den enkelte elev får den støtten han eller hun faktisk er i behov av.
Sosialarbeidere i skolen
Det er gledelig og viktig at stadig flere skoleledere ser verdien av å ansette fagpersoner med sosialfaglig bakgrunn, dvs. vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer. Arbeidsoppgavene varierer, men knyttes ofte til oppfølging av enkeltelever med et mangfold av utfordringer som strever innenfor skolens rammer og systemer.
Noen skoleledere foretrekker å ansette personer uten høyskoleutdanning fordi dette er mindre kostbart enn eksempelvis en vernepleier som har samme lønnsvilkår som en lærer. I artikkelen i Agderposten kunne vi lese om vikarer som underviser i fag de ”ikke har peiling på”. Det blir et tankekors for en sosialarbeider at man er bekymret for noen få timer med vikar uten rett kompetanse i løpet av et år, samtidig som mange barn med særlige behov følges opp av ansatte uten den rette kompetansen store deler av skoledagen gjennom flere år. Det er eksempelvis mange assistenter i norsk skole som gjør en glimrende innsats for skoler og enkeltelever. Samtidig er det dessverre også mange som blir satt til arbeidsoppgaver de selv opplever å ikke mestre, som har uklare målsetninger og det hele er ofte uten god veiledning. Sosialarbeideren kan støtte i slike situasjoner med veiledning, praksisrefleksjon og faglig relevant påfyll. Ikke minst være ansvarlig og lede arbeidet for at eleven følges opp på en måte de har krav på og behov for. Å jobbe med barn med sammensatte vansker krever systematisk arbeid over tid av personer med rett kompetanse – en kompetanse sosialarbeideren har!
Tidlig innsats i skolen har gjerne blitt synonymt med tilgang på helsesøster. Helsesøstre gjør en svært viktig jobb i skolen, ikke minst knyttet til forebyggende helsearbeid. Likevel kan ikke helsesøstre alene fylle det behovet som ligger i norsk skole i dag, spesielt knyttet til sosialfaglig oppfølging av elever. Sistnevnte er sosialarbeiderens kjernekompetanse – om det er barnevernspedagogen, sosionomen eller vernepleieren. En kompetanse FO mener er mangelvare i mange skoler i dag. Gjennom et helhetssyn på barnets oppvekst- og læringsmiljø kan sosialarbeideren bidra til tidlig innsats og dermed sikre det forebyggende arbeid i skolen. Som eksempelvis forebygging av utagerende atferd, og samspillsproblematikk. Det bør ikke finnes tvil om at sosialarbeideren utgjør en særskilt viktig kompetanse i skolen. Det lønner seg å forebygge på mange nivå, selv økonomien tilsier at forebygging er lønnsomt når vi nylig ble presentert at en ungdom som dropper ut av skolen kan koste samfunnet 20 millioner kr.
I heftet ”Tverrfaglig samarbeid i skulen – god og trygg skolekvardag for alle elevar” heter det at ”Ein miljøterapeut i skule har bachelor som barnevernspedagog, vernepleiar eller sosionom og arbeidar for elevens si positive endring og utvikling gjennom tilrettelegging av læringsmiljø, psykososiale faktorer og utviklingsstøttande tiltak”. FO ønsker fokus på nettopp miljøterapeutens rolle i skole, SFO og barnehage, og ved utstrakt tverrfaglig samarbeid mener vi læringsmiljøet til eleven vil bli bedre samtidig som lærerne kan fokusere på deres kjerneoppgave som er undervisning.
Lite attraktive arbeidsvilkår
Det bør ikke være noen tvil om at det vil være verdifullt for skoler å ansette miljøterapeuter. Noen skoleledere i Agder har tatt innover seg dette og gjør en glimrende jobb med å heie frem kompetansen miljøterapeuten besitter i skolen, et arbeid som bør være til forbilde for andre skoleledere og skoler. Fordi det eksisterer dessverre både lite attraktive og rett og slett dårlige arbeidsvilkår for mange. Stillingsstørrelse er en særlig utfordring. Stillinger blir dessverre lite attraktive når stillingsprosenten sjelden er høyere en 70-80%, en prosent som for mange vil være økonomisk uholdbar. Noen skoler tilbyr jobb som assistent på SFO for å få full stilling. Dette er et tilbud som verken er rett bruk av kompetanse ei heller viser det anerkjennelse til den faglige rollen som miljøterapeut. Til sammenligning får lærere sjelden samme tilbud for å fylle opp en stilling. En annen utfordring er at miljøterapeuten ofte er ansatt som den eneste med sosialfaglig bakgrunn. Dette kan føre til at miljøterapeuten blir stående alene i møte med til tider krevende situasjoner, uten tilstrekkelig rom for faglig drøfting, praksisrefleksjon og kollegaveiledning. Videre eksisterer det også dessverre lite tydelige stillingsbeskrivelser, mangelfull planleggingstid og uklare rolleforventninger. Dette er ikke norsk skole verdig, og det er til bekymring at personer med spisskompetanse til å bistå de mest sårbare elevene ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. La oss ta i et tak for økt tverrfaglighet og flere sosialarbeidere i norsk skole!
Ingvild J. Rørvik
Vernepleier og leder i Profesjonsfaglig utvalg FO Aust-Agder
Lene Cherize H. Sirevåg
Sosionom og kontaktperson for miljøterapeuter i Arendalsskolen
