fbpx
Annonse:

Thomassen. Dette holder ikke!

Onsdag 23.10 holdt nye Agder sitt konstituerende fylkestingsmøte. De fleste har sikkert fått med seg at alle lederstillingene, fylkesordfører, fylkes varaordfører, fire utvalgsledere (og to nestledere) er bekledd av menn. Høyresidens kvinner er forvist til sekretærjobbene. Hvorfor er jeg ikke overrasket? Nei, fordi Agder styres av de konservative som eneste fylke i Norge. 

Det er lett å støtte fordømmelsen som i ettertid har kommet. Dette valget vil aldri på noe tidspunkt være akseptabelt, verken fra et demokratisk eller et velferdsmessig ståsted.

Likestilling er et mål i seg selv, en demokratisk rett når halvparten av landets innbyggere er kvinner. Å utelate kvinner i fylkets ledelse er å peke nese til alle kvinnelige folkevalgte og alle landsdelens kvinner. Egentlig kunne jeg stoppet her. Det burde være nok. Men det handler også om mer, som viser at dette var et spesielt lite gjennomtenkt grep.

Agder har levekårsutfordringer, og flere faktorer spiller en rolle. Ulikestilling er ett av dem. Det handler om færre kvinner i lønnet arbeid, større andel deltidsarbeidende kvinner (spesielt i små stillinger), mindre kjønnslikestilling både i hjemmet og på offentlige arenaer (som i politikken). Men det handler også om større skepsis til likestilling mellom kjønn i enkelte miljø som tradisjonelt har stått sterkt i vår landsdel.

Det er en sterk sammenheng mellom likestilling og levekår. Den relasjonen knyttes i forskningen først og fremst til at høyere yrkesaktivitet øker evne til selvforsørging av seg selv og sine barn, og utdanning og arbeid gir lavere risiko for uførhet. Og slik kunne jeg fortsatt å gi eksempler på denne sammenhengen.

Hvorfor er likestilling i fylkestinget så viktig, og spesielt fordi vi sitter på Agder? Jo, fordi hvis kjønnsulikestillingen på Agder reproduseres (sosial arv, kjønnsspesifikke oppdragelse og livsløp) reproduseres også de dårlige levekårene. Når vi fra litteraturen vet at arvede praksiser, tradisjonell praksis (herunder religiøs) er fremhevet som viktige forklaringer på hvorfor levekårsutfordringene og ulikestillingen er større på Agder enn ellers i landet, er det særdeles viktig å være bevisste på å skape kultur for det motsatte og ikke bygge opp under og befeste innarvede praksiser, slik som det gjøres her.

Nei, fylkesordfører, dette holder ikke. Dette «ordner seg ikke».

Dette valget setter landsdelen i et dårlig lys, en går foran som et dårlig eksempel og rollemodell, svekker attraktiviteten til landsdelen hos likestilte unge voksne som skal velge bosted, og er den dårligste start vi kunne fått i fylkestinget når vår målsetting er å få levekårene opp.

Dette kunne ikke skjedd med venstresidens partier ved roret. Gode levekår, likestilling og mangfold er en sentral målsetting å oppnå i regionen. Da må vi på alle arenaer, i alle ledd, ved alle anledninger, gjøre de riktige grep for å oppnå nettopp det.