Annonse:
9f18fcacdc21b74d59d712f9644f18c6.jpg

Storm i et vindusglass…

POLITIKK:

I denne saken er det saksbehandlingsfeil fra administrasjonen. Flertallet i kommuneplanutvalget har basert sitt vedtak på administrasjonens fremstilling, uten at dette er kvalitetssikret. Vedtaket er etter undertegnedes syn fattet på feil premisser: Sakens kjerne er ganske enkelt hvilken regulerings plan som skal legges til grunn for vurdering av vinduenes «lovlighet».

Kommunen har lagt til grunn at det er Reguleringsplanen for Rådhusgaten som gjelder i saken. Denne planen inneholder detaljerte bestemmelser som krever at vinduer «skal være enkle, koples eller ha innvendige varerammer.» Planen trådte i kraft 21. juni 2012. Frem til dette tidspunktet gjaldt imidlertid en tidligere plan fra 1999. Det eneste som står i denne planen om utskifting av vinduer finner vi i pkt. 2.4: «Ved utskifting av vinduer skal det benyttes vinduer av tre med glass i faste, gjennomgående sprosser med kittfals i ytre ramme.» Man kan ikke tolke dette dithen at det skal benyttes koblede vinduer.

De nye vinduene er nettopp i «tre med glass i faste, gjennomgående sprosser». Kun kittfalsen mangler, og det er dette utbygger har søkt om å få slippe. I brev fra kommunen om midlertidig bruks tillatelse 17.11.2010, altså over halvannet år før den nye reguleringsplanen trådte i kraft, ble det anført som mangel at vinduene i 1. etasje var skiftet ut uten at kravet i reguleringsplanen var oppfylt. Her henviser saksbehandler til bestemmelsen under pkt. 2.4 i den gamle reguleringsplanen. Likevel krever han nå at den nye reguleringsplanen skal legges til grunn. Man forventer kanskje at utbyggere skal kunne se i inn i fremtiden? Saksbehandler har blitt konfrontert med denne problemstillingen, og svarer at søknad om dispensasjon «er registrert mottatt her 4.7.12, dvs. etter at ny reguleringsplan ble vedtatt». Utbygger har forholdt seg til den planen som gjaldt når byggearbeidene ble påbegynt. I denne saken er det heller ikke opplagt på hvilket tidspunkt søknaden ble avgitt. Utbygger skrev allerede i kontrollerklæring datert 10.04.12 (altså da den gamle planen gjaldt) at: «Vinduer i 1. etg. Det søkes om disp. fra bestemmelse 2.4 Kittfals». Utbygger begrunnet søknaden ganske riktig med at «det ikke er merkbar forskjell mellom tidligere løsning og den nye». Faktisk hadde det ikke vært nødvendig for utbygger å søke om dispensasjon fra den gamle planen i det hele tatt, da utskifting av vinduer etter denne planen ikke er søknadspliktig! Konklusjonen er klar, kommune planutvalgets vedtak er fattet på feil premisser, og må trekkes tilbake.

Det må uansett være lov å bruke skjønn og sunn fornuft i slike saker. Kjøperne av de to leilighetene det gjelder, har selvfølgelig forholdt seg til at de får beholde sine boliger med vinduer slik de var på kjøpstidspunktet. De vil naturlig nok kreve erstatning for den ulempen de blir påført om vinduene skulle bli byttet.

Vi ser ofte en total mangel på konsekvens i kommunens og politikernes behandling av byggesaker. Mange stilbrytende fasadeendringer og nybygg tillates rett som det er i verneområder. I denne saken har man sågar gitt tillatelse til bygging av en avrundet kvist, et opplagt stilbrudd og et eklatant brudd på bestemmelsene i reguleringsplanen. Noen husker kanskje den berømte «motorsagmassakren» i juni 1992, da kommunen uten tillatelse gikk løs med motorsag og fjernet flere vinduer i Rådhuset og byttet disse til isolérglass. Dette var et alvorlig inngrep i en fredet bygning som ikke fikk noen konsekvenser for kommunen. Riktig nok er det lenge siden, men det er ikke særlig mye bedre i dag. Faktisk er det i dag to inngangsdører av nyere type i det fredede rådhuset som har isolérglass. Det kan nevnes mange andre eksempler på at kommunen har tatt seg til rette i verneområder, unnlatt å søke om søknadspliktige tiltak. For eksempel kan nevnes trappebygget i betong på toppen av Gibraltarbakken, ikke bygd i overensstemmelse med tegning, og ikke omsøkt sprengning i Korketrekkeren. Hvor var saksbehandlere og politikere den gangen?

Slik detaljstyring gagner ikke arbeidet for å verne om vår verdi fulle bygningsarv. Samtidig som man pukker på uvesentlige detaljer, godkjenner man store inngrep få meter unna på Tyholmen, som for eksempel tilbygget til Otterslands Lager og ny del av Tyholmen Hotell. Inkonsekvent og uryddig praksis bidrar til at både folk og utbyggere kan få vernetanken opp i halsen. Alt i alt undergraver dette allmenhetens respekt for kommunale beslutninger.

En god begynnelse på ny praksis kan være om kommunestyret gir et generelt amnesti for bytting til isolérglassvinduer i alle kommunens verneområder, under forutsetning at de har samme utforming som de opprinnelige vinduene.

Terje Hofvind Barbu