Statsbudsjettet 2015 et «dugnadsprosjekt» som vil tjene velferdsstaten?
STATSBUDSJETTET:
– Vi skal ha gode og trygge velferdsordninger i vårt samfunn. Samtidig må det være slik at det lønner seg å jobbe. For de som har en varierende arbeidsevne, må det alltid være slik at man sitter igjen med mer dersom man jobber mer, sier Erna Solberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)
Unio kommenterer budsjettforslaget slik:
«Regjeringen Solberg foreslår en allmenn dugnad for at de rikeste skal få den lovede skatteletten. Det betyr at de offentlig ansatte skal løpe fortere og jobbe smartere.»
En reduksjon i formuesskattesatsen fra 1 til 0,75 prosent innebærer en skattelette på 815 000 kroner for hver av de 760 personene med mer enn 100 millioner kroner i nettoformue. Offentlig sektors driftsutgifter får et generelt kutt på 0,2 prosent (1,4 milliarder kroner), i tillegg kuttes en rekke ordninger så det samlet sett omdisponeres seks milliarder kroner over budsjettets utgiftsside.
Regjeringen vil heller ikke frede sykelønnsordningen. LO, Unio og YS har sendt et felles brev til regjeringen, med skarp kritikk av at den vil doble inntektskravet for rett til sykelønn fra 44 000 til 88 000 kroner. Det betyr at deltidsansatte skvises ut av sykelønnssordningen. Den vil også frata uføretrygdede barnetillegget. Men statsministeren mener endringene som foreslås vil gi mindre fattigdom på sikt (!)
Dessuten varsler regjeringen en tøffere og mindre human politikk overfor asylsøkere og deres familier, og vil få fart på tvangsreturneringen. Dette vil ramme uskyldige barn. Disse foreslåtte endringene i fordelingspolitikken bygger ned velferdsstaten og bidrar til å forsterke klasseskillene.
Lederen i Utdanningsforbundet mener det er stor grunn til å tro at den trange kommuneøkonomien vil øke gapet mellom de nasjonale ambisjonene for skoleog barnehagesektoren og kommunal oppfølging i hverdagen. I skolehverdagen er det kommune økonomien som avgjør elevenes tilbud.
Med den beskjedne økningen regjeringen legger opp til er det liten grunn til å tro på flere delingstimer, reduksjon i gruppe-/ klassestørrelsene i skolene og ikke minst flere barnehagelærere. Dette betyr svært knappe rammer til å styrke den ordinære driften, konstaterer en bekymret Ragnhild Lied.
En ytterligere struping av kommuneøkonomien og kutt i velferdsog stønadsordninger får direkte innvirkning på arbeidet i skolen og lærerens hverdag. Det er læreren som står i første linje i møte med barna til familier som rammes av kuttforslagene.
Det gjelder:
- Asylbarn, som engster seg for utkastelse,
- Barn av foreldre som ikke mester den økonomiske hverdagen, som dermed påføres psykiske belastninger og som lett drukner sine problemer i rus.
Når det er vanskelig å være vellykket i samfunnet og nærmiljøet, så går det utover barn og ungdom, og det går så videre ut over deres læring. Læring henger uløselig sammen med trygghet og sosial tilhørighet. Det kan også gi økte sosiale utford ringer som f.eks mobbing i skolehverdagen.
Privatisering, konkurranseutsetting og målstyring er regjeringens mantra, og det bygger ikke tillit.
Vi akter ikke å bli med på et «dugnadsprosjekt» som går ut på å ta fra de fattige og gi mer til de rike. Vi er lei av all tåkepraten om «robuste kommuner» og «fremsnakkingen» av skolen og drømmelæreren. Den fordelingspolitikken som regjeringen Solberg legger opp til tjener ikke «folk flest»
Når FrP-leder Siv Jensen var i opposisjon hørte vi stadig vekk kritiske utsagn som:
– Det er flaut. Uvirkelig. Uforståelig. Trist. Vi bor jo i et av «verdens rikeste land». Men tilsvarende sitater er svært vanskelig å finne hos finansministeren Siv Jensen.
Vi får øve politisk trykk på regjeringens støttespillere, «humanistene» i Venstre og Kristelig Folkeparti, slik at de sammen med opposisjonspartiene på Tinget stemmer ned den blå-blå regjeringens statsbudsjett, som vil rasere velferdsstaten.
Siv og Erna skal jammen få høre at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke bare er «flaut, uvirkelig, uforståelig og trist», men forkastelig og uverdig, i «et av verdens rikeste land».
Vidar Iversen Løddesøl
