Songe- Mjåvannsbekken og tilførselsveien: Det nytter å si ifra

Arendal Jeger- og Fiskeforening og flere andre har sendt bekymringsmeldinger til Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Vi var redde for at de store hogstmaskinene ville krysse bekkene i gyteperioden.  Her ser vi at Mjåvannsbekken er stengt. Hogstmaskinene har også sluttet å felle trær ca. 20m fra bekkekantene til Mjåvannsbekken.

Hans Terjesen hadde et avisinnlegg i Agderposten den 23/11-15 «Sjøørret fortjener mye bedre livsvilkår» hvor han etterlyste et engasjement fra Arendal JFF.  Vi setter utrolig stor pris på at folk engasjerer seg i hva som skjer rundt, ved og i Songe-Mjåvannsvassdraget.

La oss ta et tilbakeblikk: Allerede mai 2012 og mars 2013 hadde Arendal JFF avisinnlegg i Agderposten og Arendals Tidende angående Songebekken og tilførselsveien med overskriftene:

«Skal Songebekken bli ødelagt som gytebekk for sjøørret», «Gytebekker for sjøørret i faresonen», «Det er noe som er galt med den nye tilførselsveien fra Krøgenes til den nye E18», «Det er makta som rår, også i Arendal».

Den eneste responsen vi fikk, var at vi, sammen med Fylkeslaget i NJFF ble kalt inn til et møte på Fylkeshuset i mai 2013. Her var også Vegvesenet, Fylkesmannen og en konsulent for fisk til stede. Det første fiskeforeningene fikk opplysning om, var at veien var bestemt. Her var det ingen ting å komme med, Det hadde politikerne bestemt. (Skremselspropaganda og politikere har stor makt).

På dette møtet fikk vi i alle fall respons om et nytt bekkeleie, slik at bekken kom lenger vekk fra tilførselsveien. Men etter som jeg husker ble begynnelsen på det nye bekkeleiet den gangen tegnet inn noe lenger nede. Selv om vi følte at det ikke nyttet, kom det en reportasje i «NJFF- nyheter om jakt, sportsfiske osv.» i januar 2014 en artikkel med overskriften «Noen har snakket sammen…» Det ble også sendt inn en video til youtube: «Sjøørret i Songevassdraget. Et tørkeutsatt vassdrag og veibygging», hvor vi la vekt på forurensningen i de små dammene som yngelen overlever i, under liten vannføring.

I alle innlegg etterlyste vi en konsekvensutredning for Songevassdraget. Det eneste vi har funnet er en rapport som Asplan-viak. Vannmiljø» bruker som referanse: «Terrateknikk notat nr. 17-2013.» Rapporten har vi ikke lest, fordi vi ikke finner den?  Det er som Øystein Svendsen i «Interessegruppen Bevar Arendal Bymark» i et innlegg i Agderposten den 23/11-15 sier: «Som nåla i høystakken». Han er ikke alene om å si det.

Den 16/3-14 sendte vi inn høringsuttalelse til reguleringsplanen for den nye E18 til Vegvesenet. I Agderposten den 26/3-14 stod det under nyheter: «Krever forbedret plan for ørretbekk». Arendal JFF har utrykt stor bekymring for følgende E18-utbyggingen og tilførselveier får for Songebekken og andre sjøørretbekker. Fylkesmannen deler bekymringen. Han fremmer innsigelse og krever bedre plan.

Dessverre ble innsigelsen kortvarig?

For å bevare Songebekken på best mulig måte, forsøker vi å komme med innspill til Vegvesenet. Vi har blant annet vært delaktig til planutkastet til det nye bekkeløpet. Vi har sendt bekymringsmelding til Fylkesmannens Miljøvernavdelingen angående hogst og ferdsel med store maskiner ved bekkeleiet under gyteperioden. Om det er fritt fram for hogst av trær og kratt i andre perioder av året er det fylkesmannen som avgjør. Lovverket sier klart og tydelig at uten tillatelse fra fylkesmannen er det forbudt å gjøre noe som helst ved og i et anadrom vassdrag. Til og med å hive ut stein i vassdraget.

Under det siste møtet med Vegvesenet spurte vi om hvordan avrenningen med forurensning fra den store næringsparken til Arendal kommune på 500 mål skulle sikres. Det svaret vi fikk var «Oppsamlingsbassenger» og at Arendal kommune allerede hadde planlagt rørsystemer som ville fordele flomvannet over et større område. Vi fikk ikke noe svar på forurensningen og det som er skummelt er at hele «Næringsparken» ligger i nedslagsfeltet til Songe- og Mjåvannsbekken.

Store myrområder skal graves ut og det skal fylles med overskuddsmasse av sprengt stein. Vegvesenet har selv skrevet rapporter om forurensning av myrmalm og sprengt stein. I høringsuttalelsen som vi sendte til vegvesenet stod dette problemet først på uttalelsen. Finnes det noen konsekvensutredninger på dette? Eller noen planer i det hele tatt?

Arendal JFF har også fått spørsmål i avisene om hvorfor vi ikke har engasjert oss i Barbuelva. Vi har i årenes løp drevet kultiveringsarbeid, lagt ut gytegrus, hatt møter med Arendal kommune sammen med fylkeslaget NJFF og fylkesmannen.  I 2011 krevde vi i fiskeforeningene et strakstiltak for Barbuelva (Arendals Tidende 21/12-11). I 2012 ble det bevilget 2 millioner kroner av kommunen til å forbedre Barbuelva (Arendals Tidende 15/2-12). Som sagt har vi også vært en pådriver angående Barbuelva, men alt går så ———-sagte.

Det var et enstemmig bystyre som en gang, da vannforskriftene ble debattert, gjorde vedtak om at man støtter sjøørreten som prioritert tema. Fine ord, men det ser ut til at politikerne ofrer sjøørreten bit for bit. Det er sett mye stor gytende sjøørret i bekkene i år, det kan være et tegn på at bestanden går tilbake, fordi rekrutteringen av yngre fisk er svak. Sjøørreten er en ressurs som årlig gir stor verdiskapning innenfor kommunen. For mange er det en viktig fritidsaktivitet og helsebot.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Jeg fatter ikke at planleggingen av denne veien ikke er blitt stoppet.

Arendal Jeger- og Fiskeforening.

Asbjørn Aass