Annonse:

Slik svarer ordføreren på interpellasjon fra Ingrid Skårmo (FrP) om fastlegeordningen

Fastlegeordningen står i en krise. Krisen handler om at mange kommuner ikke får rekruttert nye fastleger og mange erfarne fastleger slutter fordi arbeidsbelastningen er for stor. Konsekvensen er at pasienter kan miste sin fastlege og ikke får anledning til å skaffe seg en ny. Dette er særlig alvorlig for pasienter med kroniske sykdommer, eldre og småbarnsfamilier som bruker fastlegen mest og er avhengig av tett oppfølging over tid. Eldre pasienter har ofte flere sykdommer samtidig og trenger en lege som kjenner dem og som de tillitsfullt kan dele sin sykdomshistorikk med. Fastlegen er også et trygt og stabilt kontaktpunkt i en stadig mer uoversiktlig helsetjeneste og den viktigste inngangsporten til helsetjenesten. På grunnlag av dette har jeg følgende spørsmål til ordføreren:

Hvordan er situasjonen i fastlegeordningen i Arendal kommune? Er det vanskelig å rekruttere fastleger og har kommunen problemer med at erfarne fastleger slutter. Hva gjør kommunen for å sikre innbyggerne en trygg og stabil fastlegeordning? Hva er kommunens syn på fastlegeordningen i årene som kommer?

Ordføreren svarer:

Hvordan er situasjonen i fastlegeordningen i Arendal kommune?

Arendal kommune har 41 fastleger og har i mange år hatt svært stabile fastleger med lite utskiftning. Fastlegene i Arendal pleier i hovedsak å forbli i tjenesten til de går av med pensjon. Det har derfor vært få ledige fastlegeavtaler, og følgelig har vi ikke hatt særlig problem med nyrekruttering til de relativt få utlysningene vi har hatt. Denne situasjonen har endret seg i betydelig grad de siste to årene. For første gang har vi utlyst ledige hjemler uten å få relevante søkere.

Er det vanskelig å rekruttere fastleger og har kommunen problemer med at erfarne fastleger slutter? Hva gjør kommunen for å sikre innbyggerne en trygg og stabil fastlegeordning?

I 2018 hadde vi en marginal situasjon med svært få ledige listeplasser, i realiteten nesten ingen. Også nabokommunene har fylt opp listekapasiteten hos fastlegene, slik at innbyggere i både Grimstad og Tvedestrand har søkt fastlege i Arendal. Vi utlyste derfor sommeren 2018 to såkalte 0-hjemler; det vil si nyopprettede fastlegeavtaler uten tilhørende innbyggerliste. Vi fikk ikke besatt noen av disse hjemlene.

I desember lyste vi de ut på nytt, og har nå besatt den ene som en ny fastlegeavtale på Stoa legesenter. Dette har åpnet for 1000 nye ledige listeplasser og letter dermed trykket betydelig.

For den andre avtalen har vi åpnet for å tilby søkere en såkalt ALIS stilling. Dette er en fire års fastlønnet fastlegestilling som tilbys en ung lege som vil starte spesialisering i allmennmedisin. Slik spesialisering krever fem år, men et av disse årene er i sykehustjeneste. Foreløpig har det ikke lyktes å besette denne stillingen, men vi er i en prosess med et par potensielle søkere.

Vi har også i alt tre ledige avtaler for fastlege, som er / vil bli utlyst snarlig, på grunn av pensjonering/ oppsigelse.

I tillegg til de 41 (42) fastlegene og tre LIS 1 legene (tidligere turnusleger) har svært mange av de større legesentrene i byen etablert en fast vikarordning, slik at det reelle antallet fastleger ved disse sentrene er større enn det som fremgår av kommunens avtaler. Dette må ses på som en tilpasning til en vanskelig situasjon, som skjer over hele landet. Ordningen gir yngre leger mulighet til å gå inn i allmennmedisin uten å investere i økonomiske forpliktelser, og uten at kommunen trenger å inngå noen arbeidsavtale. Ordningen har klart uheldige sider, men er som sagt en tilpasning som skjer med hjemmel i lovverket og gjeldende avtaler.

Alt i alt har Arendal p.t. en tilfredsstillende fastlegedekning med balanse i geografi, kjønn og lokalisering av fastlegene, og ledige listeplasser.

Hva er kommunens syn på fastlegeordningen i årene som kommer?

Det er som det fremgår av dette, stor turbulens og mer aktivitet blant fastlegene også i Arendal, enn vi har vært vant med. Til dette kommer også at nye krav i spesialiseringsløpet for fastleger som vil oppnå spesialitet i allmennmedisin, involverer kommunen på en mye mer omfattende måte enn tidligere.

Når det gjelder fremtiden for fastlegeordningen, må vi regne med at både befolkningsvekst, økt andel eldre i befolkningen, økt ansvarsområde for fastlegene og at yngre fastleger ønsker andre arbeidsforhold enn det som har vært gjeldende til nå vil føre til et behov for flere fastleger i Arendal.

Det er en trend i tiden at yngre fastleger i spesialisering ønsker fastlønnsstillinger. Dette er nytt for Arendal, men samtidig har vi mange års erfaring med turnusleger (nå LIS 1 leger) som er på fastlønn. Vi regner med å kunne ansette den første ALIS legen i løpet av året, og vil på den måten få noe erfaring med dette. En slik dreining fra næringsvirksomhet til fastlønnsmodell vil med stor sannsynlighet føre til større utgifter til fastlegeordningen for kommunen.

En annen modell vil være å etablere et nytt fastlegekontor med kommunale, fastlønnede leger i forbindelse med nytt helsehus. Disse vil både kunne betjene beboere i nytt helsehus og også bidra til andre kommunale legeoppgaver.

Det foregår en statlig utredning av organisering og avlønning av ALIS stillinger, og tilskuddsordninger til slike, og det vil være rimelig å avvente resultatet av dette før kommunen tar videre initiativ. For tiden opplever vi at innbyggerne er sikret fastlegetjenester, men at ordningen er presset fra mange kanter og at kommunen må forberede seg på økte kostnader for å opprettholde en god fastlegetjeneste i kommunen.