fbpx
Annonse:
4750e1ea4fe89ccdb2e5f8ba4ab615ee.jpg

Sats på skogplanting som klima tiltak nå!

SKOGBRUK:

Hvordan dette skulle følges opp i praksis er utredet av Miljødirektoratet og Statens landbruksforvaltning gjennom rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak». Denne konkluderer med at det ut fra klimaog næringshensyn kan tilplantes minst 50.000 dekar årlig i 20 år, og at dette kan skje med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier.

FNs klimapanels vurderinger er basert på en gjennomgang av alle vitenskapelig publiserte artikler internasjonalt. Selv om det har framkommet mye ny kunnskap om de klimamessige effektene av planting, viser klimapanelets siste hovedrapport (den 5.) at den gamle sannheten fortsatt er sann. Skogplanting er bra for klimaet både i tropiske strøk og i vår del av verden.

Det faglige og politiske grunnlaget for å satse på skogplanting som klimatiltak er således på plass. Det er derfor på tide med handling og det er ingen grunn til at det ikke skal skje gjennom neste års statsbudsjett. Det er derfor oppsikts vekkende når det nå viser seg at Finansdepartementet har valgt og gått ut og bestilt en egen rapport for å få en analyse av den samlede klimaeffekten av økt skogplanting i Norge basert på norske og internasjonale vitenskapelige publikasjoner og rapporter. Ønsker Finansdepartementet med det å overprøve de vurderinger FNs klimapanel og Miljødirektoratet har gjort?

Det blir ikke mindre alvorlig når dette oppdraget ble gitt til førsteamanuensis Heidi Iren Saure. Saures fagområde er botanikk og vegetasjonsøkologi, ikke klima. Hun har imidlertid lenge vært en erklært motstander av skogplanting i kyststrøk og sto som en av forfatterne av et opprop mot planting av klimaskog da Miljødirektoratet la fram sin rapport om dette tiltaket. Dette var et opprop full av feil om hva som faktisk sto i rapporten.

Det er derfor ikke overraskende, men like fullt oppsiktsvekkende at hun bastant overprøver de vurderinger klimapanelet har gjort og konkluderer med at «Skogplanting på nye areal vil ikkje bidra til å nå togradersmålet».

Saures utredning tar ikke inn over seg det bildet FNs klimapanels 5. hovedrapport tegner av klimautfordringen. Hun trekker f.eks. fram den kortsiktige «karbongjelden» en får ved rydding av gjengroingsarealer før en tilplanter dem som et avgjørende argument for at skogplanting ikke vil bidra til å nå togradersmålet.

Da har hun oversett at FNs klimapanel er tydelige på at det er de «kumulative utslippene» av klimagasser gjennom tidene som er avgjørende for å nå togradersmålet og at det nå fokuseres på situasjonen i 2100. Da blir Saures kortsiktige karbongjeldperspektiv irrelevant.

Saure velger også å overse at betydningen av skogplanting blir vektlagt enda sterkere enn tidligere i klimapanelets 5. hovedrapport. Klimapanelet er bl.a. tydelige på at det ikke er mulig å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader uten såkalte karbonnegative løsninger.

Dette er tiltak som fjerner CO2 fra atmosfæren på varig basis. FNs klimapanel trekker fram to slike karbonnegative løsninger, nemlig tilplanting med skog og bioenergi med fangst og lagring av karbon. Det blir derfor faglig useriøst når Saure greier å konkludere med at skogplanting ikke vil kunne bidra til å nå togradersmålet.

Vi håper at Finansdepartementets bestilling av denne rapporten var et arbeidsuhell og ikke en bevisst handling for å forhindre oppfølging av klimaforlikets klare signaler om å satse på skogplanting som klimatiltak. Finansdepartementet burde være mer opptatt av at dette er et meget kostnadseffektivt klimatiltak.

Skal regjeringens signaler om forsterking av klimaforliket tas på alvor, må det satses på skogplanting i statsbudsjettet for 2015.

Nils Bøhn

Direktør, Norges Skog eier forbund