
Ønsker man virkelig å fortette Vika og miste Krana, bare for å beholde fergeleiet der det alltid har vært?
En prosess pågår og en starter 1. april 2020. To forskjellige ting:
- Fergeleiet i Vika skal reguleres, frist for innspill og synspunkter fra innbyggere var 4.februar. Videre prosess er kommuneplanutvalg, deretter bystyret. Eier av prosess er Arendal kommune.
- Anbud for utslippsfri kollektivtransport i Arendal indre havn åpnes 1.april og lukkes 1.september 2020. Eier av prosess er Agder fylkeskommune. Både bystyret og fylkestinget forutsetter likelydende vedtak om utslippsfri båttransport i byfjorden.
Først vil vi benytte sjansen til å si at styret i MF/Kolbjørn gjør en veldig god jobb med å vise realistiske muligheter for å konvertere Kolbjørn III til lavutslippsferge og forberede seg til anbud. Ingenting hadde vært bedre enn at det lokale fergeselskapet vinner kommende anbud, dersom deres anbud vurderes som best opp mot vurderingskriteriene.
Likevel, kommunen spurte om innspill og synspunkter om foreslått reguleringsområde innerst i Vika. Det er god demokratisk prosess å åpne for innspill fra naboer og berørte parter.
Med hensyn til infrastruktur og flytende universelt fergeleie er det viktig å stille spørsmålet: Ønsker man virkelig å fortette innerst i Vika med flytende universelt fergeleie og tilhørende infrastruktur? Når man samtidig risikerer å miste Krana som i dag ligger brakk, eies av Havnevesenet og har mye større plass enn det man nå ønsker å regulere?
Ja vi er nærmeste nabo, og ønsker ikke økt kollektivtrafikk foran oss i bukta, men vi ønsker heller ikke økt trafikk bak ved inngangen vår. Siden vi bor akkurat her er vi tvunget til å virkelig sette oss inn i problematikken både med hensyn til våre behov, og fremtidige generasjoners behov. Vi håper det er rom for å ytre ulike synspunkter og vurderinger.
I mulighetsstudiet som Aust-Agder fylkeskommune (2016) har bestilt, og fra den offentlige debatten om hva et universelt fremtidsrettet fergeleie bør inneha av funksjoner, trekkes dette frem:
- Flytende fergeleie bygd for høyvann/lavvann, innebærer ramper og rekkverk
- Ladeinfrastruktur til ferge, sykler og biler
- Areal til sykkelparkering og el-bilparkering
- Det sies at det ikke skal bli hurtiglading i Vika, men om det kreves så må det inn høyspentledning, transformator eller batteristasjon
- Elektroniske informasjonstavler for rutetider
- Stor nok ventebu
- Moderne sykkelparkering etter dagens standard, eksempelvis slik som på Tyholmen
- Billettautomat
- Snuplass for transport
- Toalett til skipper
Så, er det verdt å beholde fergeleiet der det alltid har vært innerst i Vika, til tross for de store arealkonsekvensene slike funksjoner vil ta? Man risikerer å miste Krana for å beholde fergeleiet der det alltid har vært.
Dersom alle disse funksjonene etableres innerst i Vika vil det si at Krana blir solgt til andre formål. Havnevesenet eier Krana, og vil selge Krana igjen om ikke fremtidens fergeleie etableres der. Dette fordi etablering av fergeleie var et av flere formål som lå i saken da Krana ble kjøpt i 2016. Etablering innerst i Vika vil gjøre et allerede presset område enda mer presset.
Oppsummert:
Vi tror at dagens beboere, barnefamilier, yngre og fremtidige generasjoner er mer opptatt av at Krana forblir tilgjengelig for allmennheten. At det blir tilrettelagt for grøntområder, plass til lading og parkering for el-sykler og biler, at det er god fergeforbindelse, heller enn å beholde fergeleie der det alltid har vært. Ingenting er likevel bedre enn om Kolbjørn III blir en av de fremtidige lavutslippsfergene som kjører fra Krana.
Vi heier på Kolbjørn og fergas ferd mot en utslippsfri overfart, men håper moderne universelt fergeleie bygges opp på Krana.
Dette for å få plass til nye og flere fergepassasjerer, for å beholde det særegne historiske uttrykket innerst i Vika og lette ferdselen der. Det må ikke fortettes mer innerst i Vika.