fbpx
Annonse:

Olje og gass – et politisk dilemma

Norge har knyttet seg opp til EU når det gjelder miljøutlippsreduksjoner.  Man er enige om å redusere klimautslippene med 40 % innen 2030. I henhold til Parisavtalen skal alle land vedta konkrete planer for hvordan de skal kutte utslippene frem mot 2050. EU forsøker å få sine land til å bli enige om et mål om netto null utslipp av klimagasser innen 2050. Det er visegrad-landene (Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia) ikke enige i. Nå har riktignok Tyskland nylig gått i bresjen og forpliktet seg til å halvere utslippene innen 2030 og være klimanøytrale i 2050. Det gjenstår dog å se om og når EU blir enige om et slikt mål. Politikere i Norge har snakket pent om målet, men har ikke bundet seg til masten. Regjeringen hadde bestilt en rapport som skulle fortelle hva man måtte gjøre for å nå målet for 2030. Det har den nå fått med «Klimakur 2030» som foreslår 60 forskjellige klimatiltak. Som vanlig så sendes den på høring, og så skal regjeringen senere forelegge sin anbefaling for stortinget.

 

Miljøaktivister krever at Norge må sette en dato for når norsk petroleumsvirksomhet skal være avviklet. Det finnes det ikke noe flertall for hverken i Stortinget eller i folket. Avisen Klassekampen gjenga en uttalelse fra seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forsknings forleden som lød slik: «Hvis olje skal fases ut, vil vi helt sikkert ikke greie å erstatte de jobbene.» Norsk oljeproduksjon dekker   cirka to prosent av verdens samlede etterspørsel av råolje, mens produksjonen av naturgass dekker cirka tre prosent. Råoljen selges til mange land i verden, mens rundt 95 prosent av gassen blir eksportert til Europa. Resten blir solgt som flytende naturgass (LNG). Norge forsyner EU med omtrent 25 prosent av det totale gassforbruket og er verdens nest største leverandør av naturgass. Bare Russland er større.

 

Samlet vareeksport av råolje, kondensat og naturgass utgjorde i 2018 rundt 534 milliarder (2019) kr. Det var vel halvparten av total norsk vareeksport i 2018. Statistisk Sentralbyrå anslår at antall direkte og indirekte sysselsatte i petroleumsnæringen var 140 000 i 2018, dvs omtrent 5 prosent av samlet sysselsetning i Norge. Det er sannsynlig at sysselsettingen i denne næringen vil bli redusert frem mot 2050, men fortsatt bety mye for sysselsettingen. Likeså vil næringen i årene fremover bidra med inntekter til Statens Pensjonsfond utland, være en stor del av Norges vareeksport og bety mye for vårt forhold til Europa.

 

 

Dersom Norge skulle avvikle sin olje- og gassproduksjon, så kunne det potensielt bidra til å redusere det globale klimautslippet. Forutsetningen måtte da være at USA, som er verdens største råoljeprodusent, eller Saudi Arabia, Russland eller andre ikke økte sin produksjon tilsvarende. Tror noen det? Norsk gass vil ganske raskt bli erstattet av Russland. Som påpekt i en artikkel i Aftenposten 22. januar, så bygger Russland en gassrørledning fra seg til Tyskland (Nord Stream 2). Det ble nylig åpnet nye gassledninger til Tyrkia og Kina. Dette bruker landet milliarder og milliarder på. Aftenposten skriver at energipolitikken er viktig for Russland på to hovedområder:

  1. Å sikre staten inntekter
  2. Å gi Russland mer makt enn størrelsen på økonomien skulle tilsi.

 

Norges produksjon av olje og gass vil antagelig uansett bli redusert i tiårene fremover. Verdien av olje- og gasseksporten bli redusert, og sysselsettingen vil minke. Det er lite trolig at regjeringer eller Storting vil aksellerere denne prosessen. Utfordringen for enhver regjering blir sammen med næringslivet å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser som også kan erstatte bortfall av olje- og gassinntektene fra utlandet.  Og det vil man uansett teknologisk utvikling måtte bruke mange år på selv om man overflytter kompetanse i form av kunnskapsrike og kreative medarbeidere fra oljeindustrien til ny virksomhet. Det minnes også om at mange eksperter og regjeringen selv mener at vi må stramme inn på bruken av oljepenger. Samtidig sier kommuner, fylker sykehussektoren blant andre og ikke minst forsvaret at de trenger større bevilgninger.   Det vil bli en stor utfordring for enhver regjering uansett partifarge.