Nyttårsønske for Arendals to aviser

I dagens Arendal finner vi to aviser. Det er lokal- og regionavisa Agderposten fra 1874, med seks utgivelser i uka og altså historie helt tilbake til seilskutetiden. Så har vi lokalavisa Arendals Tidende, som tross feilskjær har passert ti år med to utgivelser i uka. Ikke det letteste utgangspunkt, men i fjor så vi en synlig forskjell fra Agderposten; et helgemagasin i glanset papir. Det er nok der nøkkelen ligger. Hvis avisene blir for like både i form og innhold, er det liten vits i å holde begge. Da Arendals Tidende startet opp med noen prøveaviser sent i 2005, var det jo spennende å se hvordan det skulle gå med to aviser i en relativt liten by.

Debattsidene er viktige for alle aviser. Meninger skal luftes og brytes, og blir de presentert på en god måte, så blir det også en bedre avis. Formen, som i kunsten, har mye å si også her. Personlig har jeg en endel erfaring med leserinnlegg, først og fremst i Agderposten, så Fædrelandsvennen og noen få tidlige innlegg i Arendals Tidende. Dessverre hendte det at jeg sendte samme innlegg til både Agderposten og Arendals Tidende. Men etterhvert så jeg at det var dårlig gjort overfor leserne og avisene. Da bestemte jeg meg for kun å sende innlegg beregnet til ei avis. Jeg har også sagt hva jeg mener om dette temaet i leserinnlegg i Agderposten.

Flere aviser skriver at de ikke trykker innlegg som også sendes til andre aviser eller aviser de ikke samarbeider med. For eksempel Fædrelandsvennen sier normalt nei til slike innlegg, men jeg har ikke registrert at Arendals to aviser har nevnt noe om dette. Det er Arendals Tidende som lider mest under denne bobbelttrykkingen, dessuten er det trøttende. Ofte fylles hele sider med innlegg som allerede har stått i Agderposten. Arendals Tidende trenger også fersk og original vare.

Det er klart det er fristende å sende samme leserbrev til mer enn ei avis. Via et lite trykk kan innlegget til og med gjøre forsøk på å reise land og strand rundt, som om det var ute på en landsomfattende turné. Men det har opplagt sin pris. Avisene blir som regel dårligere. Om noen synes det er en personlig fordel, bør det veies opp mot hva som er best for abonnentene og avisa. Verst er det før og under valgkamper, men det er også et jevnt tilsig av gammelt nytt gjennom hele året. Ekstra tydelig blir det i byer som har mer enn ei avis.

Roger Ståle Steine, Arendal