Nyhetsanalyse: Veien mot Raet kommune

Politikerne øst i Agder har mange skjær i sjøen i sikte på seilasen for å bygge en ny, stor kommune.

Drømmen i det interkommunale Østre Agder-samarbeidet, bestående av kommunene Grimstad, Froland, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad og Åmli, var nok at alle skulle være enige om å gå sammen i en ny, stor kommune da regjeringen spilte ut ballen om å be landets kommuner begynne på arbeidet med å forme fremtidens kommuner. Styret bestemte seg i alle fall for, og gjennomførte en innbyggerundersøkelse. Den kom tilbake med resultater som viste at et det er et knapt flertall på 55 prosent av arendalittene som er imot sammenslåing, mens tjue prosent av de spurte svarte at det er ønskelig med en storkommune som omfatter alle Østre Agder-kommunene.  Gjerstad, Risør og Tvedestrand ga et splittet svar, med nær like mange for og imot, mens vegårsheiingene med 75 prosent nei ga et tydelig signal.  Underveis har Grimstad, Åmli og Froland betakket seg for å bli lagt i potten og politikerne har meldt seg ut av alt som lukter reform i Østre Agder. Disse kommunene mener seg godt fortøyd der de ligger. Til tross for at Grimstad har meldt seg ut, sparker Arendals Tidende likevel opp et aktuelt navn på en ny kommune, som inkluderer Tvedestrand – Raet kommune. Navnet tar opp i seg nasjonalparken som er under oppseiling i Arendal, Tvedestrand og Grimstad.

Ut av beddingen
Tilbake står kommunene som nå kaller seg 5K Øst. Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei. Arbeidet med å finne ut om det er mulig å gå sammen i en ny kommunekonstellasjon med i underkant av 62.000 innbyggere er kommet godt i gang. I starten av mars samlet ordførere, varaordførere, rådmenn, opposisjonsledere og tillitsvalgte seg til samtaler for å legge en slagplan for forhandlingsseilasen. I forrige uke møttes utsendingene fra øst og nord på nøytral grunn like over grensen til Grimstad, på Strand Hotell på Fevik, for den andre runden med forhandlinger som skulle munne ut i et utkast til en intensjonsavtale om sammenslåing.  I ukene og månedene frem mot sommeren kjører reformseilasen i betydelig antall flere knop enn de to siste årene, da alle lå mer eller mindre værfaste på beddingen. Innen utgangen av juni skal kommunestyrene i de fem kommunene ha bestemt seg for om de skal gå inn for sammenslåing fra 2020 eller ei.

Les også: Kommunereform: Mindre steile fronter

Åpenhetslinje
Risørs ordfører Per Kristian Lunden, Arbeiderpartiet, har fått oppgaven med å lede forhandlingene som kan ende med en avtale om sammenslåing av de fem kommunene.  Få dager etter første forhandlingsmøte ble Facebook-gruppen «5K – Øst» opprettet og publikum inviteres til å komme med kommentarer og stille spørsmål til politikerne som deltar i prosessen. Politikerne vil ikke ha på seg at innbyggerne ikke blir involvert og informert. Torsdag forrige ble det første utkastet til intensjonsavtale spikret. I slutten av måneden skal de fire kommunestyrene og Arendal bystyre behandle utkastet politisk. Like etter påske, 30. mars, er det satt av tid til et felles formannskapsmøte i 5K i Arendal. Fra 6. og kanskje frem til lunsj 8.april samler kommunenes forhandlere seg til sitt tredje møte. Det skjer på Lyngørporten i Gjeving, Tvedestrand.  Her kan kommunene møte klare til å signere intensjonsavtalen om kommunestyrene har gitt fullmakt til det. Utover den muligheten skal det forhandles på bakgrunn av utkastet og signalene kommunene kommer tilbake til forhandlingsbordet med. Om ikke alle gode ting er tre, og det er behov for flere forhandlingsrunder, legges det opp til et nytt møte før nasjonaldagen før samtlige kommunestyrer møtes i Risør 23. mai for et felles møte før vedtakene om ja eller nei skal fattes i kommunenes øverste organer innen utgangen av juni.

Det skal gode argumenter til for at det politiske lederskapet i Arendal skal få avgjøre spørsmålet alene.

Må involvere
I løpet av ukene og månedene fremover legges det opp til at innbyggerne skal få være med i prosessen. Hver kommune har anledning til å holde folkemøter og planer for dette skal være klart denne uken. Noen kommuner har allerede hatt første folkemøter, som i Tvedestrand i forrige uke der rundt hundre innbyggere stilte for å få med seg siste nytt. Felles informasjonsmateriell skal lages og det skal svares på spørsmålene mange har om årsakene til sammenslåingsideen, og om hva som ligger i intensjonsavtalen mellom kommunene. Risør kommune har allerede vedtatt at det skal holdes en rådgivende folkeavstemming om sammenslåing. Med arendalitten Freddy de Ruiter som stortingsrepresentant for Aust-Agder Arbeiderparti står neppe verden til påske om fempartistyret i Arendal, med Arbeiderpartiet i spissen, legger opp til et løp som ikke lytter til folkeviljen. Når et flertall i den første innbyggerundersøkelsen fra i fjor sier nei til sammenslåing, skal det gode argumenter til for at det politiske lederskapet i Arendal skal få avgjøre spørsmålet alene.

Les også: 5K: Enighet om videre samtaler

Skal en ny 5K-kommune lykkes må det i alle fall ikke skje denne gangen at det tres ned over hodene på folk

Kuppet valget
Da Hisøy, Moland, Øyestad og Tromøy ble tvangssammenslått med Arendal fikk det følgen at det første bystyret etter valget i 1991 ble «kuppet» av innbyggerne i de andre kommunene, som stemte frem sine representanter. Ifølge boken «Ny kommunestruktur, lokalsamfunnets muligheter» skrevet av økonomen Arne Sauar, ble listekandidatene fra gamle Arendal systematisk flyttet ned på valglistene. Gamlekommunen fikk syv representanter i bystyret. Folketallet tilsa 18. Gamle Moland fikk 22 representanter, Øyestad tolv, ordfører og etter hvert rådmann. Skal en ny 5K-kommune lykkes må det i alle fall ikke skje denne gangen at det tres ned over hodene på folk og det ender med et folkevalgt organ som styrer noe ingen egentlig vil ha.

Liten endring
Ifølge regjeringens modell for kommunens fremtidige inntekter kommer Arendal med dagens størrelse greit ut økonomisk om den blir stående alene. Det står verre til med eksempelvis Tvedestrand, som ifølge KS, risikerer å miste rundt 8 millioner kroner i statlige overføringer hvert eneste år. Det i seg selv gjør at det kan være tvingende nødvendig for de mindre kommunene øst for Arendal å foreta seg noe.  I en ny kommune med de fem vil regionen, ifølge arendalsrådmann Harald Danielsen, kunne sikre seg inntekter på rundt en milliard samlet i 20 år fra og med sammenslåingstidspunktet i 2020. Ikke den helt store gulroten sett i det store bildet.

Storebrorkomplekset
Alene har Arendal et innbyggertall på rundt 44.000 personer, ifølge januartallene fra Statistisk Sentralbyrå. Det er to og en halv gang så mange innbyggere som de fire andre kommunene har til sammen. Akkurat det er kanskje det største skjæret i farleden mot å bygge det som kanskje kan bli hetende Raet kommune – at Arendal virker stor, truende og ressurskrevende sett fra Heia, Sunde bru, Laget og Solsiden. Kommunene som ikke er så store i dag har en reell redsel for å bli små i en stor administrasjon. Om Arendal ikke er en del av 5K når bystyret bestemmer seg endelig i juni teller de fire andre kommunene vel 17.400 innbyggere til sammen og vil være et godt grunnlag for en kommune. Samtidig er det mange som taler for at størrelsen teller og at Arendal bør vokse for at regionen skal være slagkraftig i fremtidens Norge. Alle fordeler og ulemper må opp og frem i lyset slik at innbyggerne i de fem kommunene har mulighet til å gjøre seg opp kvalifiserte meninger om en ny, stor kommune.

Les også: KOMMENTAR: Arendal byr opp til dans

Det er helt sikkert er at den politiske debatten kommer til å spisse seg kraftig når detaljene skal spikres

Fem scenarier
Det er flere muligheter for hvordan kommunestrukturen øst i Agder kan se ut for Arendals del når forhandlingene er landet og avgjørelsen er fattet. Da kan Arendal ha valgt å fortsette ferden alene, sammen med bare Tvedestrand, sammen med bare Vegårshei, sammen med begge disse eller sammen med alle fem, slik utgangspunktet legger opp til. Signalene fra Vegårshei, som i tillegg til politisk ledelse stiller med to andre representanter i forhandlingene er at de slett ikke planlegger noen sammenslåing, men vil være med i forhandlingene for og ikke gå glipp av muligheten om det slår positivt ut for kommunens innbyggere å bli del av en større kommune. I Tvedestrand er den politiske tonen fra ordfører Jan Dukene at sammenslåing med alle fem er ønskelig om det blir noe av. I Arendal er ordførerens holdning avventende og åpen. Hvordan en intensjonsavtale om 5K, 4K eller en annen K vil se ut til slutt er det foreløpig ingen som vet, men det som er helt sikkert er at den politiske debatten kommer til å spisse seg kraftig når detaljene skal spikres de neste ukene.  Det er ikke sikkert alle fortsatt er om bord i juni.