fbpx
Annonse:

Mye er sagt om eiendomsskatten – men stemmer det?

Eiendomsskatten fikk mye negativ oppmerksomhet i valgkampen i Arendal. Det kan synes som vi har en egen kultur for å diskutere nettopp eiendomsskatt som ikke andre kommuner har, kommuner som både har høyere eiendomsskatt og som også omtakserer i år. I løpet av denne valgkampen ble det fra høyresiden servert flere påstander om eiendomsskatten som i beste fall er villedende, i verste fall feil. Jeg vil komme inn på flere av påstandene under.

Først; Skatt er et krevende tema å diskutere. Det er for eksempel mange myter om skattenivået i Norge. En av dem er at skattenivået er veldig høyt. Det stemmer ikke. Det er høyere i mange land vi liker å sammenlikne oss med. Norge er verken blant landene med høyest eller lavest skattetrykk i Europa. Det skyldes at vi har oljeinntekter, men ikke minst en høy yrkesdeltakelse, spesielt blant kvinner, og at vi har en høy produktivitet og innovasjonsevne.

Det er også en myte at eiendomsskatten er høy i Arendal. På grunn av en reduksjonsfaktor på 60 % så betaler man mye mer for eksempel i Grimstad enn Arendal i eiendomsskatt, til tross for at de har en lavere promille. En kuriositet i denne forbindelse, er at Froland kommune, som ikke har eiendomsskatt, har et høyere nivå på kommunale avgifter enn Arendal, som gjør at de samlet sett (kommunale avgifter + eiendomsskatt) ligger på nivå med Arendal likevel.

En påstand som en ofte hører fra høyresiden er at eiendomsskatten er en «dobbeltbeskatning» og at en derfor er mot den. Men da bør en være mot alle andre skatter og avgifter enn inntektsskatten. Moms, bilavgifter, og, ikke minst miljøavgifter av ulike slag, er alle skatter som pålegges kjøp, bruk/atferd etter at en har betalt inntektsskatt. Likevel dukker dette begrepet nesten bare opp i diskusjon av eiendomsskatten, og det finner jeg merkelig. Det er også merkelig når en sier at det er spesielt ille å skattlegge hjemmet til folk. Da må en stille seg spørsmålet om det er verre enn å skattlegge maten en spiser eller klærne en går i?

En annen påstand som ofte hevdes av motstanderne av eiendomsskatten er at den er urettferdig eller usosial. Hvorfor, jo fordi den ikke tar hensyn til folks betalingsevne eller inntekter. Det vektlegges at det er mange som har lave inntekter, men sitter i store og verdifulle boliger. Det er ingen tvil om at det finnes innbyggere som sitter i en slik situasjon, spesielt i tilfeller der folk har arvet et familiested. Men det finnes måter for å skjerme disse for deler av eiendomsskatten på. Det gjør vi i Arendal ved at vi har en høy reduksjonsfaktor (60 %). Det betyr at hvis du har en bolig som verdsettes til 10 mill. kroner beregnes eiendomsskatten av 4 mill. kroner. Imidlertid er det lite elegant å skyve en relativt begrenset gruppe innbyggere foran seg, og fornekte at sammenhengen mellom høye inntekter og høy boligformue er sterkt positiv. Det store flertallet av innbyggere som har dyre boliger har også gode inntekter.

Det er de som ikke eier egen bolig som statistisk sett har de laveste inntektene. Det er denne gruppen som har mest å tape på at eiendomsskatten forsvinner, og således finansieringen av gode velferdstjenester som de er så avhengig av å få. De kan ikke betale for velferdstjenester av egen lommebok som mer velhavende kan. Eiendomsskatten er en omfordelende skatt, fra de som har mest til dem som har minst. Tar man bort eiendomsskatten vil det bidra til en dårligere omfordeling mellom fattig og rik, fra dem som leier bolig, til dem som sitter med store verdier i bolig. De rikeste har mest å vinne på at eiendomsskatten forsvinner eller reduseres og det blir da dem høyresiden kjemper for!

Høyre har også fremmet et næringsargument mot eiendomsskatten. I følge Arendal Høyre gjør den Arendal lite attraktiv for næringsetableringer. Det store flertallet av kommuner har eiendomsskatt, også de som styres av Høyre. Kristiansand er et strålende eksempel på det. De omtakserer forøvrig også i år. For det andre har Arendal en lav eiendomsskatt sammenliknet med mange kommuner. Det svekker Høyres argument.

Dernest er det økonomiske miljøet i Norge enige i at eiendomsskatt er fornuftig, sett med «næringsbrillene» på, fordi en ønsker å flytte investeringer fra bolig til næring, risikokapital, gründervirksomhet mm. Uten eiendomsskatt blir investeringer i bolig for lukrativt i et marked som historisk sett har økt eiendommens og boligenes verdi. Arendal Høyre har altså, sammen med Arendal Fremskrittsparti, valgt å være populister heller enn å se det store næringsspørsmålet. I undersøkelser over hva som er avgjørende for næringsetableringer, er det ikke skatter som fremheves spesielt, men: tilhørighet til kommunen/byen, tilgang på billige næringstomter, tilgang på kompetent arbeidskraft, nærhet til andre bedrifter i bransjen, og god dialog med kommunens administrative og politiske ledelse.

I forbindelse med omtakseringen som foretas i disse dager, hevdes fra høyresiden at omtaksering er en ulempe for innbyggere som sitter med dårlige vedlikeholdte hus, hvor grunnmuren er råtten mm. Man forutsetter at en omtaksering betyr en langt høyere takst siden det er 12 år siden sist man omtakserte i Arendal. Men da har en ikke tenkt over at taksten også kan gå ned, eller i hvert fall stå på stedet hvil. I slike tilfeller er det fornuftig med en omtaksering. En omtaksering bidrar også til større rettferdighet enn ved bruk av likningsverdien.

Selve beløpet som omtakseringen koster har også vært omdiskutert. I siste bystyremøte hevdet Høyres Geir Frederik Sissener at omtakseringen blir dyrere av at noen vil være til stede. Det stemmer ikke! Derimot kan kanskje store avvik med hensyn til type eiendom gi noe utslag.

Videre hevdet Høyres Kristoffer Lyngvi Østerhus at det var fagfolk (antakelig underforstått autoriserte NTF- eller NITO-takstfolk) som takserte sist. Det stemmer heller ikke, og faktum er at de nye takstene vil ha en mye høyere kvalitet enn de gamle!

Videre har det i valgkampen blitt hevdet at omtakseringen koster 9 mill. kroner, og til dels enda høyere beløp (FrP). Det stemmer igjen ikke! Omtakseringen koster 7,2 mill. kroner. Det utgjør 0,6 % av kommunens inntekter fra eiendomsskatt på 10 år når vi legger til grunn at vi får inn om lag 115 mill. kroner i året fra denne skatten. Det bør være vel anvendte penger etter min vurdering.

Ellers er det kanskje greit å nevne at skattesatsen sist Høyre hadde ordføreren var høyere ved utgangen av perioden enn ved inngangen, til tross for løfter om det motsatte i valgkampen. Det forteller kanskje litt om kommunens økonomiske situasjon som selv høyresiden må forholde seg til. Høyre var da heller ikke velsignet med en Høyre/FrP-regjering som ikke legger skul på at de gradvis ønsker å bygge ned offentlig sektor blant annet ved å redusere kommunenes økonomiske handlefrihet, og åpne opp for private aktører.