Medmenneskeligheten som ble klemt

På sosiale medier etterstreber de fleste å fremstå som reflekterte, avbalanserte, vakre, morsomme og populære mennesker. På kommentarfeltene derimot virker det som om et litt for synlig mindretall etterstreber å fremstå som troll.

Slitsom raljering

«All you people sitting up all night, trying to murder someone you don’t even know» synger åmligutten Jonas Alaska i låta «Grandpa pick me up before the end of the day». Så ber han bestefaren om å hente ham på Fiansvingen. Han vil bare hjem til Åmli og slappe av, og orker ikke å være blant masse folk i hovedstaden lenger. Kommentarfeltene og folks ugjennomtenkte utsagn ligger bak denne hjemlengselen og fortvilelsen, vertfall var det det Alaska selv beskrev som bakgrunnen for låta da han spilte på Canal Street i 2013. Selv forsøker jeg å opprettholde en eller annen form for tro på at mennesker i bunn og grunn er gode. Derfor pleier jeg å holde meg så langt unna kommentarfelt som jeg kan. Jeg synes de viser frem en slags bunnslam av all eder og galle folk går rundt og bærer på.

Uraust og uvitent

Likevel må jeg titte innom kommentarene ganske ofte. Jeg er tross alt redaktør, og redak tører har ansvar for å monitorere alt det folk skulle finne for godt å kommentere avisas saker med, eller å skrive inn til avisa. I tillegg må jeg sjekke at ingen fremsetter drapstrusler eller andre injurierende kommentarer i leserinnleggene avisa trykker. Dermed må også jeg lese gjennom en del eder og galle. Og i saken om et livssynsnøytralt seremonirom i Arendal kommune har gallen nærmest skreket imot meg. På de forestående sidene har du hatt mulighet til å lese deg opp på et utvalg kommentarer som er fremsatt i forbindelse med denne debatten, så jeg skal ikke kjede deg med å gjenta dem i sin helhet.

Les også: Dogmeknuserne

Viktige stikkord er omtrent dette:

1. At våre nye landsmenn ikke får bestemme

2. At human-etikerne får sørge for sine egne seremonirom

3. At Norge er et kristent land

Av punktene over preges de to første etter mitt skjønn av alt annet enn kristen neste kjærlighet, og nummer tre preges av uvitenhet. Statskirken ble tross alt erstattet av folkekirken i Norge for litt over tre år siden, og det ble da bestemt at staten ikke lenger skulle være en del av den norske kirke. Dette innebærer blant annet at regjeringen ikke lenger utnevner proster og biskoper, og at Norge ikke lenger har en offisiell statsreligion. At kristendommen står sentral i Norges historie og folks bevissthet er en helt annen sak.

Farlig retorikk

Nestekjærlighet defineres som omsorg for andre mennesker, enten de er din venn eller fiende, og uavhengig av kjønn, religion og politisk standpunkt. Seremonirom-saken og internettets kommentarfelt har en viktig fellesnevner i så måte. De mangler begge preg av takhøyde og forståelse for andres forventninger og behov. At debatten om livssynsnøytrale seremonirom i bunn og grunn handler om medmenneskers mulighet til å få en verdig slutt på livet synes å ha blitt klemt flatt midt imellom bevaring av viktige kunstverk og et vigslet bygg som helt tydelig har en stor verdi for mange iblant oss. Hva som er en verdig avslutning på hver enkelt sitt liv er ikke opp til verken meg eller deg å definere. Noen kan ha opplevd kristendommen som en stor støtte i livet og kjenner det som viktig å begraves i et vigslet rom og gravlegges på vigslet jord. Noen kan ha vonde minner fra religion, og noen kan rett og slett ha en annen religion, som gjør at de opplever korset som støtende. Og midt i denne store debatten om den siste hvile er kommunikasjon uhorvelig viktig.

For det er forskjell på å mene at humanetikere og innvandrere i Arendal får sørge for seg selv, og på å vise forståelse for andres behov samtidig som man understreker sin tilknytning til et bygg man anser som viktig. Det ene gjør lite annet enn å støte bort og stigmatisere, mens det andre anerkjenner problemet samtidig som det setter viktige premisser. Det er lett å glemme hensynet til medmennesker når man skal verne om sine egne tanker og verdier. Når man surfer på nettet og hamrer på tastaturet kan det imidlertid være lurt å merke seg denne tommel fingerregelen, eller nettvettregelen, som siden Nettvett.no kaller det:

«Vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg.»