Lukking av møter i kontrollutvalget? Er det smart?

Det kommunale kontrollutvalget er kommunens redskap for demokratisk innsyn og kontroll med alle sider ved kommunens virksomhet. Utvalgets mål er å påse at kommunen følger regelverket og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens innbyggere.

Lukking av møter i Kontrollutvalget? Er det smart?

Kommunenes kontrollutvalg kan ses som en siste skanse før domstolen i forsvar av demokratiet. Nå tas det til orde for å utestenge innbyggerne fra å kunne være tilstede ved møter i utvalget. Hva kan dette innebære?

Ved århundreskiftet vedtok Arendal kommune reguleringsbestemmelser for et nytt hyttefelt. Rundt 60 nye hytter kunne bygges bakenfor de omtrent 20 gamle hyttene i området oppført langs sjøen i 1950-60 årene. Det oppsto tidlig problemer da friluftsloven og reguleringsbestemmelsene ble tolket ulikt av utbygger og gamle og nye hytteeiere, i hovedsak relatert til privatisering av fellesområder. Vi ba derfor i 2008 Arendal kommune avklare hvordan lover og reguleringsbestemmelser skulle forstås, kreve etterlevelse og angi følger ved eventuelle brudd. Kommunen avga flere uttalelser uten at det førte til opphør av privatiseringen.

Da en juridisk utredning i 2011 heller ikke hadde noen effekt på privatiseringen, la vi saken frem for Norges hytteforbund (NHF).  Etter NHFs vurdering tydet det på at hverken utbygger eller rådmann (!) forsto hvilke føringer en vedtatt reguleringsplan innebar. NHF påpekte at rådmannen feiltolket viktige deler av friluftsloven: Ved vurdering av om et område skulle ansees som utmark eller innmark, tok rådmannen feilaktig utgangspunkt i en nabo og ikke i eier/bruker, slik loven krever. Andre viktige feiltolkninger omfattet friluftslovens regler for ferdsel i utmark. Kommunens konklusjoner ble derfor basert på feil lov/forskriftsforståelse. Senere uttalelser – bla. i 2015, 2017 og 2018 – ble feiltolkningene gjentatt. Hele veien skjermer rådmannen seg. Det gjøres ikke vedtak som etter forvaltningsloven kan påklages, det avgis kun uttalelser som ikke kan påklages.

Vi ville ventet at man i kommunen ville spørre seg om det virkelig var slik at viktige lover og regler ble feiltolket, for så straks å undersøke forholdet nærmere. Men ingen ting skjedde. Vi la derfor saken frem for Sivilombudsmannen som fant at den ikke egnet seg for behandling der. Fylkesmannen ble kontaktet, men henviste oss til Sivilombudsmannen der saken altså allerede var avvist.

Saken ble derfor forelagt kontrollutvalget. Dette ledet til følgende saksgang, slik vi ser den på bakgrunn av dokumentene og direkte kontakt med kommunen: Vi leverte personlig oversendelsesbrevet med 10 vedlegg i lukket konvolutt til kommunens servicesenter; brevet var adressert til Arendal kommunes kontrollutvalg. Den lukkede konvolutten åpnes og selve oversendelsesbrevet vårt sendes – ikke til Kontrollutvalget – men til rådmannen som var den innklagede part i saken! Sendingen vår kunne selvsagt ha inneholdt sensitivt materiale som absolutt ikke måtte gjøres kjent for administrasjonen. Rådmannen videresendte brevet vårt som e-post til Kontrollutvalgets sekretariat (som er felles for Grimstad og Arendal kommuner) men uten at våre 10 vedlegg fulgte med. Ved en tilfeldighet viste det seg senere at vedleggene var arkivert i kommunens dokumentsenter i Grimstad.

Kontrollutvalget diskuterte saken på møte i juni 2017, altså uten tilgang til våre vedlegg. Dette var på det tidspunkt ikke kjent for oss. Vi var tilstede men fikk beskjed før møtet at vi bare kunne uttale oss dersom vi ble spurt. Vi ble ikke spurt. Vi måtte være tause vitner til at rådmannen gjentok sine feiltolkninger, uten at Kontrollutvalget reagerte. Kontrollutvalget avviste saken da utvalget «ikke er klageinstans og ikke fatter vedtak i enkeltsaker».

Vi ba kontrollutvalget se på saken på nytt, siden vi mente feiltolkning av lover og regler, dokumentert over en periode på minst 7 år, kunne ramme svært mange av kommunens innbyggere. Saken kunne derfor sees som en klar systemsvikt, ikke som klage i en enkeltsak. Kontrollutvalget fastholdt sin konklusjon. Spørsmål fra oss om dette siste vedtaket var gjort administrativt, dvs. av sekretariatet, ble ikke besvart.

Rådmannen og kontrollutvalget avslutter saken med konklusjoner som etter vår og NHFs vurdering ikke er i samsvar med norsk lov- og vedtatte reguleringsbestemmelser, og uttaler: «Kommunen vil nå sette endelig punktum for videre kommunikasjon om denne saken og viser til at det er gitt mange skriv og brukt svært mye saksbehandlerkapasitet på saken uten at det synes som om dette gir de svarene dere forventer og krever (….) Saken er ved dette endelig avsluttet», og Kontrollutvalget følger opp: «Selv om dere ikke har fått de svarene dere har ønsket fra kommunen i denne saken, anser kontrollutvalget seg ferdig med saken.»

Sivilombudsmannen og fylket har ikke tatt stilling til kommunens lov- og regelforståelse. Kontrollutvalget vurderte rådmannens lovtolkning uten å gå inn med tilstrekkelig juridisk tyngde. Sekretariatet ga derfor Kontrollutvalget mangelfullt grunnlag for forsvarlig saksbehandling. Kommunen, Sivilombudsmannen og Kontrollutvalget ber oss i realiteten slå oss til ro med konklusjoner som etter vårt syn er i strid med lov- og reguleringsbestemmelser, konklusjoner tilsynelatende basert på «juridisk uforstand» etter NHFs vurdering. Etter 11 års saksbehandling med ubegripelig ressursøding står saken der den var i utgangspunktet. Sekretariatet har betydelig makt og kan i stor grad avgjøre hvilke saker som skal behandles. Når sekretariatet forbereder saker for behandling i Kontrollutvalget må de tilføres tilstrekkelig kompetanse, egen eller hentet utenfra, og det må faktasjekkes slik at medlemmene kan foreta forsvarlig saksbehandling.

Vi ser stort behov for å ta kontrollutvalgets og sekretariatets funksjon opp til debatt. Viktige spørsmål er: Rutiner for kommunens mottak av henvendelser til kontrollutvalget, medlemmenes uavhengighet og uhildethet, sekretariatets faglige grundighet i saksforberedelsene, rutiner som sikrer at alle relevante dokumenter følger saken og at disse kommer frem til Kontrollutvalget rett-tidig. Husk:» All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt (Monthesquieu, 1748)».

Innbyggernes møterett i Kontrollutvalget foreslås nå opphevet. Makta ønsker å operere uforstyrret. Det bør bekymre oss alle.

Else Egeland Ramstad og Tore Ramstad, Færvik