Annonse:
Illustrasjon: Yvonne Vignes
Illustrasjon: Yvonne Vignes

LENGSEL ETTER BLÅ SOMMERHIMMEL

Som barn av sekstiåtterforeldre, kjenner jeg at hjerte mitt gjør et ekstra hopp når jeg ser dagens ungdom streike for klimaet.

En hel generasjon over hele verden protesterer for en bedre klimapolitikk. Selv i land som Sør-Korea hvor skolefravær har langt mer alvorlige konsekvenser enn her, er det noen elever som velger å streike for klimaet. Når jeg som ungdom besøkte hovedbyen Seoul en sommer for nesten 20 år siden, kunne en aldri få se en blå himmel over hovedstaden på grunn av smog. Selv engasjerte jeg meg for å redde regnskogen etter jeg leste Stings book «Jungle stories». Jeg husker jeg ble så veldig imponert når jeg så på TV en håndfull mennesker fra Greenpeace som med livet som innsats prøvde å stoppe tankskipet «Kronos» som dumpet giftig avfall i Nordsjøen. Tankskip gjorde dette på oppdrag av internasjonale kjemikonserner, noe som var helt lovlig denne gang. Og i 1.mai toget pleide barnefamilier fylle de gatene i min hjemby Hamburg for å demonstrere mot atomkraftverk. Det begynte med klistremerket «Atomkraft – Nein danke» på 80-tallet. I 2019 er fortsatt ikke alle kjernekraftverk stengt. Men én dag vil de nå målet sitt også. Ny frist er utsatt til 2038, da vil de som gikk i tog denne gang være rundt 80 år. Forandring tar sin tid.

SYTRÅD FRAMFOR PLAST-TAPE
Og det tar sin tid å oppdra et samfunn. Selvfølgelig støtter jeg skolestreikere! Men det gjør ikke alle: «Så dere skulker skolen! Hvor miljøvennlige er dere egentlig? Bruker dere virkelig bussen? For en dobbeltmoral!» Det er så lett å slenge ut ødeleggende ord. Ja sant, noen av disse barna er kanskje mer miljøbevisste enn andre. Og de har foreldrehus med forskjellig fokus på livet. Men disse barna som demonstrerer for et bedre klima, de er med på en historisk bevegelse, og dette vil de aldri glemme i hele sitt liv. De har penslet plakatene sine selv med mye tanker og kreativitet. Det er nå det begynner i hodene deres, nå stilles det dypere spørsmål. Sønnen min sydde papp plakaten for å unngå å bruke plast tape. En enkel ide som ikke tok mye lengre tid og ga stor tilfredshet. Og som han selv skrev på plakaten: Det er ikke vanskelig å være miljøvennlig. Kanskje han kan få med seg flere som sykler til trening. Før du rekker å snu deg, står akkurat disse skolebarna foran deg, plutselig litt høyere enn før, og denne gang velger de ikke å «skulke». Da velger de sin utdannelse, og kanskje de velger yrker som redder verden.

VÅG Å VÆRE FRI

Selvportrett: Yvonne Vignes

Det er ungdom i hele verden som streiker. De streiker mot en poltikk som har gått i lås. Akkurat som i Hans Olav Mørks vakre dikt: «Våg å være fri, våg å si det du vil si. Kanskje de som holder munn er reddere enn deg? Der hvor alt er gått i lås må noen åpne vei.» Ungdommer i Uganda, Frankrike eller Thailand har forskjellige motiver. De minner på Parisavtalen, vil redde isbjørner, vil ha rent vann, plastfrihet, mindre klimagassutslipp, dyrere flybilletter, stenging av kullkraftverker. I andre land ønsker de bare tilgang til miljøinformasjon. Eller de drøfter for første gang kvinnerettigheter, på fredager selvfølgelig. Ungdommene i Mocambique har helt andre problemer nå, de vil bare overleve. Syklonen Idai er ett grusomt eksempel på klimaendring. Men til slutt henger alt sammen. Den nye generasjonen kan skape en forandring. Det har alltid vært sånn at ungdommen har vært en drivende kraft. Det er derfor vi bør støtte skolestreikere, de gir ny vind i bevisstheten i samfunnene våre. Og de støtter hverandre over hele verden.

NÅR FØLGER DE VOKSNE ETTER?
Det er så viktig med støtte, noe som gir en enorm ny kraft. Akkurat som Jacinda Ardern, New Zealands president, som allerede er et ikon. Hennes “hijab for harmoni”-aksjon førte til at mange kvinner solidariserte seg ved å bære hijab under sørgeseremonien i Christchurch. “Mitt budskap er solidaritet og kjærlighet til alle muslimene” var Arderns svar på terrorisme i landets hennes. Et helt annerledes svar enn en amerikansk president ville ha sagt, det er sikkert. Kanskje vil vi se mer av slike solidariske uttrykk i verden? Mandela sa: «Det som teller i livet, er ikke bare det faktum at vi har levd. Det er hvilken forskjell vi har gjort i andres liv.» Hvorfor streiker egentlig bare ungdommene? Når kommer endelig de voksne og er med? De kommer! Litt etter litt. I ungdommens demonstrasjonstog finnes det allerede noen besteforeldre som er med. De roper entusiastisk at de vil være med å redde verden til barnebarna sine. Tirsdag den 12.mars ble de skolestreikende ungdommene i Berlin offisiell støttet av 23.000 vitenskapsfolk, blant annet to nobelprisvinnere og flere tusen professorer. Nå finnes det også en «Scientists for future”-bevegelse som vil presse politikerne til å handle. En perfekt vinn-vinn-situasjon hvor de uten stemmerett klarte å gi fagfolk en høyere stemme og oppmerksomhet.

VI MÅ BEGYNNE MED OSS SELV
Greta Thunberg sa så fint at løsningene er jo der ute allerede. Vi har viten om grønnere tiltak, og det handler om å fordele budsjettet. Det er derfor ungdommene ønsker at politikerne reagerer. Sønnen min skrev på plakaten «Hvis klimaet hadde vært en bank, hadde dere reddet den alt!» Synd at NRK klippet akkurat den delen av intervjuet vekk hvor han snakket seg varm om at politikerne bør bruke pengene annerledes mens han pekte opp mot plakaten hans. 33 globale storbanker har etter Parisavtalen i november 2015 faktisk investert mer i fossile energikilder enn før, med hele 1,9 billioner US Dollar. Dette er helt utrolig. Men som sagt, forandring tar tid. Som sekstenåring leste jeg et sitat av Mahatma Gandhi og ordene har så stor betydning: «Du må selv være den forandringen du ønsker å se i verden».

Jeg håper at dagens ungdom skjønner bedre enn sine foreldre og besteforeldre hvor mye makt som ligger i pengene.  Jeg håper at de skaper et samfunn som synes det er ok å kjøpe ny bukse fra Røde Kors, for samvittigheten ikke vil betale for kulheten når en vet om Bangladeshbarna. At man ikke trenger å reise til andre siden av kloden for å slappe av eller blir klokere. At dyr har følelser. Og at lykken er å smile til en fremmed i gata.