Leder: Uverdig behandling
I dagens utgave av Arendals Tidende kan du lese om den unge jenta Victoria som føler seg stigmatisert som en urokråke og ikke opplever å bli tatt på alvor når hun ber om innleggelse på psykiatrisk avdeling.
I magasinet som kommer ut til fredag kan du lese mer om Victorias historie, om hvordan hun aldri har funnet seg til rette på skolen, i tilbudet barnevernet har kunnet gi henne eller i voksenlivet hun har forsøkt å stable på bena. Historien hennes viser med all tydelighet at hun tilhører en gruppe vi i Norge ikke har gode nok tilbud for. Utagerende, frekk og voldelig oppførsel kan fjerne helsepersonell, lærere og medmenneskers ønske om å hjelpe henne, og å stable på bena et tilbud som fungerer er avhengig av at hun får riktig behandling rent medisinsk. Når Victoria har hatt det som verst og oppsøkt akutt hjelp for bistand i kampen mot selvmordstankene, har hun ikke følt seg ivaretatt. Snarere har hun følt seg avvist, og hun forteller at hun ved en anledning ble bedt av en lege som behandlet henne om å ta sitt eget liv.
Den typen behandling holder ikke mål i det norske helsevesenet. Velferdsstaten vi nordmenn har bygget opp er bred politisk enighet om. Den finansieres gjennom en folkedugnad av skattlegging og eies av alle. Årsaken til at vi godtar å skattlegges er at vi får trygghet i retur. Alle nordmenn skal vite at dersom en selv eller medmennesker havner i en vanskelig situasjon er en trygg helsemessig og økonomisk.
Når Arendals Tidende skriver om denne saken er det ikke for å skape store overskrifter, men for å bidra til en kommunikasjon mellom to grupper og for å fjerne uklarheter. Sykehusets presseavdeling, og ledelsen på avdelingen som behandler Victoria, har begge avstått fra å kommentere saken. Dermed kan verken oppklaring eller konstruktiv kommunikasjon finne sted. Det kan skape usikkerhet, fremfor trygghet. Andre mennesker i samme situasjon som Victoria som leser disse sakene kan ha et sterkt behov for å vite at sykehuset gjør sitt beste for å ivareta suicidale pasienter på en best mulig måte. Mennesker som har opplevd lignende behandling har behov for å vite hvilke vurderinger som ligger bak dersom en lege svarer avvisende når pasienten truer med å ta sitt eget liv. Når svaret blir «ingen kommentar» kan fasiten bli ytterligere utrygghet fremfor oppklaring, det er ingen tjent med.
