Leder: Språklig involvering

I en sak om at Stortinget er lukka, gammeldags og modent for fornying på politisk kvarter forrige uke, tok høyrepolitiker Tina Bru blant annet opp språket som brukes i politiske saker. Hun mener det er en av faktorene som kan gjøre det enklere for velgere å følge med på den de stemmer på, og hva de stemmer på. Et raskt blikk på papirene som kommer med sakene politikerne i Arendal behandler, og språket som brukes i møtene, viser at innspillet også er verdifullt her lokalt.

I juni tok arendalspolitikerne stilling til hvordan Hove skal organiseres i framtida. I sakspapiret på seks sider er begrepet «i forhold til» brukt feil fire ganger. «I forhold til» betyr egentlig «sammenlignet med» og skal ikke brukes på noen annen måte enn det. Det mest graverende eksemplet et kanskje dette:
«HDU har utført kommunens ansvar i forhold til friområder og tatt på seg en del ansvar i forhold til forvaltningen.»
I en setning på 20 ord utgjør «i forhold til seks av dem, og de er brukt feil. Hvis det å legge til rette for at innbyggerne skal bry seg og involvere seg i de politiske prosessene sto i fokus kunne man for eksempel brukt disse tolv ordene:
«HDU har overtatt en del av kommunens ansvar for å forvalte friområder.»

En spennende sak om grågås er et annet eksempel fra samme møte.
«Godkjenningen innebærer at planen sendes til Fylkesmannen for godkjenning og hvor det anmodes om at Fylkesmannen vedtar forskrift om utvidet jakttid på grågås i perioden 2019 – 2021.» sto det i forslaget til vedtak som politikerne fikk på bordet. «Planen sendes til Fylkesmannen for godkjenning, og det bes om at Fylkesmannen vedtar forskrift om utvidet jakttid på grågås fra 2019 til 2021» ville kanskje vært lettere for et utrent øye som ønsket å sette seg inn i kommunens grågås-politikk å forstå.

Et mer generelt eksempel er at de fleste sakspapirer omtaler Arendal bystyre som «Arendal bystyret». Det henger helt enkelt ikke på greip språkmessig å bruke den bestemte entallsformen av det substantivet. Det blir som å si Arendal fotballaget eller Øyestad idrettsforeningen. «Arendal bystyret» skrives med stor A, som indikerer at det er et egennavn, men egennavnet er vel strengt tatt Arendal bystyre.

Dette er tre små eksempler, men du trenger ikke lete lenge for å finne flere begreper som brukes og setninger som bygges opp på en måte som gjør budskapet vanskeligere å forstå. I verste fall kan dette føre til fremmedgjøring, og at folk som har mye å bidra med dropper å engasjere seg fordi de ikke forstår det som skrives og sies. Godt språk er konkret, lettfattelig og informativt, og med godt språk ville nok flere satt seg inn i hvilke beslutninger som treffes, og hva de betyr, både lokalt og nasjonalt.