LEDER: Sorgspørsmål

Når noen mister livet venter sorg og vonde tak for de pårørende, uavhengig av om personen er ung eller gammel, syk eller frisk. I denne utgaven av Arendals Tidende kan du lese om to tilfeller hvor de påførende til mennesker som har mistet livet har møtt en ytterligere påkjenning, de har ikke fått svarene på hvordan deres kjære omkom.

Et av tilfellene er Merete Haslund som mistet sin far i Alexander Kielland-ulykken for nesten 40 år siden. Hun leter fortsatt etter svar om hvordan ulykka forløp, og hun mener måten det offentlige taklet hendelsene på har gjort at hun i dag fortsatt plages av ubesvarte spørsmål. I Arendals Tidende forteller skipsingeniør Nils Gunnar Gundersen hva han mener har skjedd med Meretes far og hva han mener er svarene på spørsmålene hun stiller.

Du kan også lese politiets forklaring på hva som skjedde da ei 80 år gammel dement kvinne forsvant fra bo- og omsorgssenteret på Tromøy. Til tross for at kvinnen kun lå i overkant av en kilometer borte fra bo- og omsorgssenteret klarte ikke politi og letemannskap å lokalisere henne, og søket ble avsluttet etter kun litt over et døgn. I dagens avis forklarer politiinspektør Bård Austad hvilke vurderinger som ble gjort før aksjonen ble avsluttet, og hvordan ser på at det slutt ble kvinnas egne pårørende som fant henne omkommet etter at flere uker var gått.

I begge tilfellene beskrevet over har nære pårørende blitt sittende igjen med vonde spørsmål etter at det er konstatert at deres kjære er omkommet. At det blir opp til sivile pårørende å finne det savnede liket etter en de er glad i gjennom private leteaksjoner er vondt å tenke på. At man kan bli gående nesten 40 år uten å vite hva som ligger bak at ens egen far mistet livet likeså. I det norske samfunnet bør vi klare å ta bedre vare på hverandre enn i disse to tilfellene.