LEDER: Om å sørge riktig

Det verste angrepet på Frankrike siden annen verdenskrig rystet Europa og verden for øvrig tidligere denne måneden. Reaksjonene terrorangrepet har fått på sosiale medier kan være med på å forklare hvorfor stadig flere unge sliter med psykiske problemer her hjemme.
Etter at den knallsterke tvedestrandsdama Ida Storm sto frem med sin historie om psykiske plager og selvskading i dokumentaren «Idas dagbok» er psykisk helse satt på dagsorden her hjemme. Storms sterkeste ønske er mer fokus på psykisk helse i skolen. Parallelt med lanseringen av dokumentaren er en egen plan for å motvirke psykiske plager hos ungdom i Arendal satt ut i livet. Rektor på Arendal videregående skole slår enkelt og greit fast at det er vanskelig å være ung, jente og sørlending i dagens utgave av Arendals Tidende. Egne samtalerom på skolen er noe av det som skal være med å hjelpe ungdom gjennom de utfordrende årene på videregående skole, samt gi dem verktøy til årene etterpå.
Og det trengs. Så sent som i oktober i år kunne NRK melde om en sterk økning i mengden antidepressiva som skrives ut til barn. Ungdom som i dag kommer til fastlegen sin og vil snakke om sine problemer blir møtt med medisiner som skal hemme følelsene. Antall barn og unge som får antidepressiva og sovemidler har fordoblet seg på ti år, fra 8700 i 2004 til 17500 i 2014. Tallene for 2015 foreligger ikke enda.
Så til sammenhengen med de grusomme angrepene i Paris, og Beirut, og verdens reaksjoner på disse. Symboler med enkle og tydelige budskap mot terror som publiseres på sosiale medier er blitt et moderne alternativ til kondolanseprotokoller og blomsternedleggelser. Å legge et slør av tricoloren fra det franske flagget over profilbildet sitt på Facebook og å skrive «pray for Paris» eller be for Paris på statusen sin på det sosiale nettstedet ble to av virkemidlene facebookbrukere verden over tok i bruk for å markere sin avstand til terroren. Blant unge i dag er det nærmest forventet at de skal ta i bruk disse formene for kondolanse. Det blir en del av den riktige oppførselen på sosiale medier. Akkurat som det finnes koder for hvordan man skal oppføre seg i skolegården og på fest. Mennesker har alltid møtt forventninger om hvordan man skal oppføre seg i sosiale settinger, men forventningene til oppførselen på sosiale medier er helt ny, og mye vanskeligere å forholde seg til. På Facebook har man nemlig lov å kommentere alt. Når noen skrev «Pray for Paris» var svaret fra internetts synsere at det måtte de la være, for vi trengte ikke mere religion inn i verdens konflikter. At det blir ekvivalenten til å forsøke å rive hendene til en som velger å be i en begravelse fra hverandre var det få som tenkte på. Dem som valgte å slørlegge profilbildet sitt på sosiale medier måtte også tåle kjeft, for de hadde glemt at det hadde skjedd et terrorangrep i Beirut i Libanon dagene før. At man neppe ville angrepet menneskers sorgreaksjon på denne måten dersom man sto ansikt til ansikt med dem synes nettrollene å ha glemt. Forståelse for at hendelser som geografisk og kulturelt står nære oss ryster oss hardere enn de fjernere kriser hadde de nok aldri lært.
Med smarttelefoner, stadig nye medieplattformer og hjelpemidler tilgjengelig helt fra to års-alder møter vi i dag helt nye utfordringer når det kommer til ungdoms psykiske helse og forventninger. Samtalerom på en videregående skole er en god måte å møte dette på, når forståelse fra medmennesker visstnok har blitt en utopi i en av 2015-livets viktigste arenaer.