LEDER: NM i kasteball
En rystende historie står på trykk i Arendals Tidende denne uka. Norge omtales gjerne som et av verdens tryggeste land å føde barn i, men noen ganger går det fryktelig galt. Som for eksempel i april i fjor da ei kvinne fødte sitt første barn på sykehuset i Arendal og opplevde å få den mest alvorlige graden av rift i tillegg til at tarmen sprakk. Hun ønsker å være anonym, men forteller til Arendals Tidende at hun i etterkant av fødselen følte seg som en kasteball mellom forskjellige medisinske avdelinger.
Vi er utrolig heldige som har et sykehus i Arendal, og vi har en fødeavdeling med godt rykte og hvor de aller fleste blir godt ivaretatt. Fra 2009 til 2018 gikk dessuten antall store rifter blant vaginalt fødende ifølge Helsedirektoratet tydelig ned på Sørlandet sykehus helseforetak som helhet, Arendals fødeavdeling har kommet jevnt godt ut i tilsvarende tall.
Når uhellet først er ute og en alvorlig skade oppstår ved fødsel er det viktig at både mor og barn blir godt ivaretatt i etterkant. Det handler i store trekk om avdelingene rundt fødeavdelingen, og viser hvorfor debatten om sykehusnedleggelser bør handle om mer enn fødeavdelinger og akuttmottak. Artikkelen i dagens avis viser hvordan det ikke skal være.
Fødeavdelingen i Arendal får noe kritikk for at de ikke dokumenterte godt nok om riktig fødehjelp ble gitt, det er imidlertid langt mindre grovt enn hendelsene som fulgte hvor instansene rundt ikke ga den støtten de burde ha gjort. Ifølge en sakkyndigrapport som er utarbeidet i etterkant var det flere kritikkverdige forhold på Sørlandet sykehus helseforetak som helhet. En viktig del av kritikken er at det ikke var tydelige rutiner for hvordan en alvorlig fødselsskade som det den anonyme kvinna opplevde skulle håndteres. Legen i bakvakt skal ha nektet å rykke ut fordi vedkommende ikke hadde nok erfaring med sånne tilfeller. Rapporten sier seks telefoner ble tatt før det ble avklart hvordan saken skulle håndteres. Imens lå kvinna med åpent sår både foran og bak i underlivet. Legen som har utformet sakkyndigrapporten sier det er vanskelig å tro at kvinnas skader ikke kunne vært operert på sykehuset i Arendal eller Kristiansand. Det skjedde imidlertid ikke, og hun ble fraktet til Ullevål universitetssykehus, uten det nyfødte barnet sitt. Helseforetaket får også kritikk for at de ikke meldte saken til Helsetilsynet og fylkesmannen på eget initiativ. På bakgrunn av sakkyndigrapporten varsler Norsk pasientskadeerstatsning Fylkesmannen i Agder om at pasientsikkerheten kan være i fare, og fylkesmannen har opprettet tilsynssak.
En sak som denne må gå sin gang i den offentlige papirmølla. Det er viktig å sørge for at oppfølgingen er grundig og at de som skal høres blir hørt, sånn at nye og gode rutiner kan komme på plass. Det er likevel fristende å peke på at det skal ta omtrent ett år fra den stygge episoden oppstår, til fylkesmannen er klar med sin konklusjon. Ytterligere tid vil gå før eventuelle tiltak er på plass. I mellomtiden kan lignende situasjoner oppstå igjen, og skal man ta Norsk pasientskadeerstatnings varsel på alvor er det en realitet at kvinner som føder på sykehuset og får skader kan være utsatt for fare i denne perioden. Da bør man kanskje finne frem et ekstra gir i en offentlig tilsynssak?