fbpx
skip to Main Content

Leder: Et ventet sjokk, når er det nok?

Forrige uke kom nyheten mange har ventet på om Hovelista. De som satte seg sammen for å danne protestlista er så forskjellige at de ikke klarer å holde sammen, og fem av de øverste kandidatene har meldt seg ut. Listetopp Thore K. Karlsen står igjen. At det har vært misnøye innad i gruppa som har samla seg for å protestere mot avtalene med Canvas på Hove var ikke ukjent, og det var ventet at lista ville sprekke. At det kom til å skje før Hovelista i det hele tatt hadde gjennomført et ordinært bystyremøte, forutså vi imidlertid ikke.

Arendals Tidende har tidligere vært tydelige, på lederplass, på at det er for enkelt for lokalpolitikere å hoppe ut av partiet de er valgt inn på. Til tross for at man i Norge stemmer på personer når man går til urnene ved lokalvalg, er det ingen tvil om at partiet er en massiv del av overveielsen en velger gjør. Hovelista var på mange måter en vekker og en positiv maktdemonstrasjon da den kom til. Den viste at om nok folk samler seg om sitt engasjement for en sak, så kan de få en direkte og reell innvirkning i lokaldemokratiet. Nå ser vi imidlertid baksiden av medaljen. Når listas representanter i ulike politiske organer har gått hvert til sitt mister de den viktige verdien som ligger i at utvalg, komiteer og styrer knyttes opp mot arbeidet i bystyresalen. Velgerne som stemte Hovelista frem stemte på et fastsatt program. Nå vil de trolig kunne være trygge på at listas tidligere representanter stemmer imot alle avtaler med Canvas Hove, men alt annet blir uforutsigbart, og selv innen hovesaken kan meningene mellom medlemmene splittes opp. Det betyr en uforutsigbarhet rundt styringen av alle deler av kommunens virksomhet som velgerne ikke har bedt om. Det betyr også at den samlede motstanden mot avtalene med Canvas Hove er borte, og det kan gjøre arbeidet fra politikerne som er valgt inn i protest mot Hove-prosessen mindre effektiv.

Å hoppe ut av partiet du er valgt inn i er ingen ny øvelse blant arendalspolitikerne. I skolesaken fra 2013 hoppet Knut Tveiten fra Høyre, til uavhengig, til Pensjonistpartiet. Liv Heidi Arnesen meldte seg ut fra FrP i forrige periode og satt som uavhengig frem til valget. Olav Reiersølmoen var Tveitens vararepresentant fra Pensjonistpartiet, men meldte seg ut av partiet uten at offentligheten i det hele tatt ble opplyst om det før Arendals Tidende skrev om saken seks måneder senere. Magrete Martens Breivik var inne i bystyret i en kort periode for Miljøpartiet de Grønne etter forrige valg, hun søkte permisjon og ble erstattet av Kai Olav Fredriksen. Nesten umiddelbart etter at han hadde fått fast bystyreplass byttet han parti til Høyre, og eliminerte dermed Miljøpartiet de Grønne i bystyresalen.  Karl Mork gav seg som leder av Arendal Arbeiderparti like etter forrige lokalvalg, og fikk fritak fra bystyret fordi jobben hans som kommunal leder ikke passer med bystyrevervet. Da er ikke partibyttene som kom som en følge av Barbu-saken engang nevnt.

Å ta på seg oppgaven med å forvalte noen andres viktigste demokratiske rettighet er ikke noe man bør ta lett på. Det er opp til hver enkelt valgte representant å bestemme hvordan de best forvalter den tilliten de har fått, men det er også klart at den tilliten kan skape en ustabilitet og en usikkerhet for velgerne.  Innen kommunikasjon og politisk sekretariat har Arendal kommune til sammen ti ansatte. Kommunen har også flere kommunikasjonskanaler som pressemeldinger til pressen, facebook, en egen nettside og kunngjøringer i avisene. Når det går så langt i politikken at grunnlaget som velgerne har gjort sitt valg basert på endres, da bør det anses som en viktig nok sak til at det kommuniseres ut fra Arendal kommune på tydelig vis.

 

Back To Top