Annonse:

LEDER: Er det dette skattepenga mine går til?

I forrige helgs utgave av Arendals Tidende fortalte Tommy Bjørn Jensen om hverdagen for ham som er rammet av klasehodepine. Sykdommen har tilnavnet selvmordshodepine, og du skal være nokså hard for ikke å bli berørt av det Jensen forteller om da smertene toppet seg, han var på sitt laveste punkt og holdt på å bli en av dem som legitimerte sykdommens tilnavn. Jensen ringte 113 og ba om hjelp, han ville legges inn, men fikk beskjed om å gå til legevakta. Han turte ikke å kjøre bil, så han tok en stor dose medisiner og brukte 40 minutter på å gå dit. Der fikk han beskjed om å gå til fastlegen. At han ikke er fornøyd med behandlinga han fikk er knapt nok nødvendig å si.

Arendals Tidende har også tidligere skrevet om personer som har vært på nippet til å ta sitt eget liv, og som føler seg dårlig behandla. Victoria Fjærestrand er en av dem vi har omtalt på spalteplass, og langt flere har kontaktet oss med lignende historier.

Når mennesker på sitt aller mest sårbare opplever å bli ivaretatt så dårlig er det fristende å sitere Karpe Diems «Er det dette skattepenga mine går til». Den norske velferdsmodellen har som grunnlag at vi alle skal arbeide og bidra gjennom beskatning. Byttehandelen er at vi skal ivaretas fra vugge til grav. At vi ivaretas når vi er på bunn er det minste man må kunne kreve. Menneskene som blir avvist av helsevesenet når de ikke lenger føler at de klarer å ivareta seg selv har full rett til å føle seg urettferdig behandla. Avvisningen begrunnes gjerne med at det er tomme trusler, og at de ikke kommer til å gjennomføre. Arendals Tidende mener dette er feil måte å se på problemet. Når man er så langt nede at tanken om å ta sitt eget liv melder seg, da har man det så tøft at man fortjener en varm hånd, pleie og omsorg uavhengig av om du er troende til å gjennomføre eller ikke.