LEDER: Den rause høytiden

Desember er høytid for mye. For pepperkakebaking, for familiehygge, for julestri, for ettertanke, for gavekjøp og selvfølgelig for debatt om julegudstjenester. I forrige utgave av Arendals Tidende kunne du lese at Utdanningsdirektoratet i år har våget seg utpå og hisset opp julegudstjenestens tilhengere ved å oppfordre til at dem som vil gå på julegudstjeneste må melde seg på. Det er rart hvordan den mest naturlige sak i verden kan hisse til debatt år etter år.

Allerede i 2004, for elleve år siden, kunne Aftenposten melde at kun 49 prosent av den norske befolkningen betegnet seg selv som Kristne. For første gang viste tallene at det gjaldt under halvparten. I 1965 var tallet 85 prosent. I 2008 regnet man med at 44 prosent av befolkningen var kristne, ifølge tall fra The International Social Survey Program som Norge deltar i gjennom Norsk samfunnsvitenskapelige tjeneste. Andelen i den norske befolkningen som ikke er medlem i noen tros- eller livssynsforening har steget fra åtte til 14 prosent de siste 20 årene ifølge tall fra SSB. Samtidig vet vi alle at den norske statskirken ble avviklet i 2012, og at vi i dag har en omfattende folkekirke.

Alle tallene som vises til over er tegn på at kirkens rolle i det norske samfunnet endres, og det er hva barna i samfunnet vårt vokser opp med i dag. Det er ikke unaturlig for et barn å ha elever fra flere nasjonaliteter enn det som kan telles på en hånd i klassen. Ukjente navn vi voksne stotrer oss frem til, er enkle og kjente for dem som vokser opp i dag.  Unaturlig er det i motsetning at alle disse nasjonalitetene, religionene og livssynene skal presses inn i en kirkelig juleavslutning. Hvorfor skal en hyggelig tradisjon med å avslutte året sammen som klasse og skole presses inn i en arena på enkeltes premisser? Hva er galt med at dette skal være et alternativ de som ønsker kan melde seg på?

Kirkevalgets resultater ved valget i høst taler i en retning, mot modernisering. Rekordmange 16,7 prosent valgte å bruke sin stemmerett ved det nylig tilbakelagte valget, og nykommeren Åpen folkekirke fikk enormt stor oppslutning. Resultatet viser at argumenter som «Slik har det alltid vært» og «Det er tradisjon i Norge» ikke lenger holder vann. Verken når det gjelder homofilt ekteskap eller skolegudstjeneste.

Norge i dag er ikke det samme som på 60-, 70-, 80-, 90-, eller 200-tallet. Et flerkulturelt samfunn tvinger frem nye tradisjoner og nye måter å gjøre ting på. Da er det jammen godt at nærmest alle skolene i vår kommune har en storsal eller en idrettshall som egner seg ypperlig for en felles juleavslutning hvor alle kan inkluderes og hvor nestekjærlighet og raushet står i fokus.