LEDER: Bak stengte dører
I Norge kan alle statsborgere stille til valg, helt uavhengig av formue, utdanning og bakgrunn.
Denne friheten sikrer et stort mangfold blant menneskene som styrer, både nasjonalt og lokalt. Særlig på lokalplan kan politikken vanskelig kalles noe annet enn dugnadsarbeid blant helt vanlige folk. Riktignok får valgte politikere møtegodtgjørelse og dekket tapt arbeidsfortjeneste, men dersom tiden som går med til samtaler med innbyggerne, lesing av dokumenter og skriving av innlegg regnes med blir neppe timelønna særlig høy. Den lave terskelen for hvem som kan velges til å være med å styre lokalsamfunnet gjør imidlertid at folkevalgtopplæringen som politikerne går gjennom etter at de er valgt til kommunens styre og stell er svært viktig. For en lokalpolitiker må stå til ansvar for at lovene om hvordan kommunen skal styres følges.
En av disse lovene er kommuneloven som regulerer innsyn og møteoffentlighet i kommunen. Hovedregelen om møter i politikken er at de er åpne. Det finnes unntak, men dersom et møte skal stenges skal selve stengingen alltid stemmes over og det skal vises til en konkret paragraf som tillater stengingen. Hensynet til taushetsplukt, tungtveiende offentlige interesser og personvern er blant det som kan tvinge frem stengingen av et møte.
En folkevalgt politiker som sjonglerer politikerrollen med en vanlig jobb og andre roller skal ikke bare kunne kommuneloven på rams slik at de på en informert måte kan stemme over stenging av et møte, den skal også ha forståelse for loven, slik at tilfeller i gråsonen kan veies riktig. De skal vite godt at praktiske hensyn som at en samtale går enklere uten mediene til stede eller at det er flaut at pressen tar bilde under et møte er helt irrelevante når overveielsen av hvorvidt et møte skal stenges skjer.
Eksemplet på det motsatte av god kunnskap om loven viste seg da de fremste politikerne i Arendal ble kalt inn til lukket møte på ordførerens kontor, for informasjon om at den økonomiske situasjonen i kommunen var dårligere stilt enn ventet. I dette tilfellet stemte ikke politikerne over hvorvidt møtet skulle stenges, og argumentet om at samtalen gikk lettere uten pressen tilstede ble gjentatt. I møtet som varte i flere timer ble føringene for hvordan den økonomiske situasjonen i kommunen skulle håndteres videre lagt. Føringene for budsjettet som vedtas 10. desember oppsto på det møtet, dette ble pressen og offentligheten nektet tilgang til. Da gruppelederne, ordfører og varaordfører ikke formelt er definert som er politisk organ er spørsmålet om hvorvidt de brøt offentlighetsloven vanskelig å svare på. Fylkesmannen tror ikke det, redaktørforening er i tvil, i forrige uke kunne du i Arendals Tidende lese at saken nå er oversendt sivilombudsmannen. Det virkelig urovekkende i dette tilfellet er at dersom politikerne har manøvrert seg unna et lovbrudd har skjedd ved et lykketreff, ikke basert på en god forståelse for loven.
Hevet over enhver tvil er det imidlertid at stengingen på ingen måte er i tråd med hovedlinjen i loven om offentlighet i kommunen, og det burde byens fremste politikere vite svært godt. Kanskje et tema for neste valgperiodes folkevalgtopplæring?