Leder: Ansvarlighet i tolvte time?
Både Arendal Arbeiderparti og Arendal Høyre har fått skjellordende kastet etter seg, etter at det forrige uke ble kjent at de forhandler sammen for å komme frem til et budsjett kommunen kan styres etter neste år. Kommende torsdag, 19. desember, skal arendalspolitikerne møtes for å vedta den økonomiske rammen for Arendal 2020 og signaler kommunen skal styres etter de neste årene. Kommunebudsjettet er et massivt dokument som avgjør hvordan over 3000 ansatte skal ha det på jobb, og hva slags tjenester over 40.000 innbyggere skal kunne benytte seg av. Å forhandle på tvers av politiske blokker for å sikre forutsigbarhet for innbyggere og ansatte er en demonstrasjon av å sette forskjeller til side for det felles beste. Det er en øvelse vi trenger mer av, ikke mindre av i 2019.
Vi legger bak oss en merkelig høst i Arendal når jula ringes inn 24. desember. Et valg fullt av motsetninger, munnhuggeri og politiske diskusjoner som føres for åpne dører – i krasse og lite utdypende ordelag på sosiale medier. Hovelista som suste inn og lovte velgerne å samles om et program, sprakk like etter at de hadde inntatt bystyresalen og de andre utvalgene hvor de sikret seg en representant. Sosialistisk venstreparti suste ut av flertallssamarbeidet i samme stil som har preget den politiske arendalshøsten 2019 – hvor facebook behandles som en viktigere politisk arena enn bystyresalen. For å sikre flertall etter dette er den sittende posisjonen som allerede består av fem parti avhengig av minst to ekstra hender i været under avstemmingen. Hvis de ikke skal samarbeide med Høyre eller Fremskrittspartiet ville posisjonen vært avhengig av å få med seg minst to grupperinger eller parti på laget og dermed ende opp med minst syv parti for å sikre budsjettvedtak med knappest mulig flertall. I en sånn situasjon er det merkelig å fordømme, om så valget står mellom pest og kolera.
De tradisjonelle styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet har litt etter litt mistet oppslutning i Norge de siste årene. På bekostning av dem vokser fløypartiene på landsbasis hvor Senterpartiet seiler opp som kroneksempelet. Når Arendal kommune er i en så presset økonomisk situasjon at det lyser rødt lys i alle ledd, må trygg styring gå foran politiske motsetninger. De to største partiene i Arendal viser at det er mulig å snakke sammen om hvordan kommunen best styres som helhet, fremfor å føre politikk basert på enkeltsaker. Å gamble med hvordan en politisk behandling av et budsjett ender opp når det er tolv dager til det nye året starter, det kan man kalle uansvarlig.
Fløyheisen kan nærmest kalles flauheisen med sine budsjettoverskridelser, og den står ikke alene om å være et svært ambisiøst prosjekt politikerne har vedtatt denne perioden. Besøkssenteret for Raet nasjonalpark, Kanalgården, svømmehall og helsehus er blant de mer og mindre nødvendige investeringene som holder heisen godt med selskap. Regjeringens stramme linje og kutt påført kommunene er imidlertid en vel så viktig del av den krevende situasjonen vi nå har i Arendal kommune, men av en eller annen grunn rettes lite av den lokale frustrasjonen ut fra Pollen og inn mot andedammen i Oslo.
