fbpx
Annonse:
B07fa9b64b73df01aa105054b786a97e.jpg

Økt lærertetthet i grunnskolen – nå !

POLITIKK:

I 2003 ble loven endret og paragrafene om klassedelingstall opphevet. Maksimumsgrensene for antall elever per klasse/undervisningsgruppe forsvant. Loven legger dermed få begrensninger på kommunenes vurderinger av hva som er et godt tilbud til elevene. Ordlyden er problematisk fordi det ikke eksisterer klare kriterier for hva som anses som forsvarlig i denne sammenhengen. Dermed blir det også vanskelig å utføre tilsyn på om kravet i loven etterfølges. Til tross for de vage kriteriene har Riksrevisjonen flere ganger påpekt uforsvarlig lav ressursbruk i flere kommuner og på flere skoler. Det tyder på at dagens ordning ikke sikrer et likeverdig tilbud for norske elever.

Tall fra Grunnskolens informasjons system (GSI) viser denne utviklingen i klartekst. Mens det skoleåret 2001/2002 bare var 14 prosent av elevene som gikk på skoler med gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever, var det tilsvarende tallet 25 prosent i 2012/2013.

Forskning viser at læreren er viktigst for elevens læring. Elever som får undervisning i mindre grupper og tettere oppfølging gjøre det bedre på skolen og senere i livet. Likevel blir nå langt flere elever undervist i store grupper, og dermed får de mindre personlig oppfølging, stikk i strid med faglige råd og politikernes løfter. For å oppfylle lovpålagte oppgaver og å ivareta gode relasjoner til den enkelte elev og opprettholde et godt læringsmiljø der alle skal føle seg inkludert, bør klassestørrelsen være tilpasset slik at de pedagogiske målene kan gjennomføres i praksis.

Dette vil innebære økonomiske rammebetingelser som gjør det mulig å dele klassene inn i akseptable gruppestørrelser, samt en lærertetthet som er pedagogisk forsvarlig. Det er ikke likegyldig om det er 20 eller 30 elever i hver klasse eller undervisningsgruppe. Alle barn skal ha en god oppvekst, like muligheter og gode vilkår for å bli sett og fulgt opp av sine lærere. Det er avdekket et sprik mellom nasjonale ambisjoner og kommunal virkelighet. Dersom vi skal komme dette til livs må alle de politiske partiene bidra. En minsteressursnorm vil sikre et likeverdig tilbud for alle elever, uansett hvor de bor i landet.

« …Norges relativt høye lærertetthet er ikke et argument mot ressursnorm: Spredt bosetning og mange små skoler er en viktig forklaring på at Norge har relativt høy lærertetthet. I tillegg har vi i stor grad integrert elever med særskilte lærevansker i vanlig undervisning. Dette gir høy lærertetthet sett under et, men det er ikke noe argument mot

at alle elever skal sikres samme minimum av lærerressurser, snarere tvert imot. En minsteressursnorm vil sikre et likeverdig tilbud for alle.

Det er bred enighet om nødvendigheten av en minsteressursnorm for lærertetthet: Norske lærere, elever (Elevorganisasjonen) og foreldre (FUG) står sammen om å kreve en lovfesta ressursnorm for lærertetthet. Når det etter hvert har blitt bred enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs, bør det også være selvsagt at utdanningspolitikkens viktigste oppgave er å garantere elevene en god og likeverdig tilgang på denne ressursen…» sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Store ulikheter i ressursbruken i skolen gjør at enhetsskolen Utdanningsforbundet Arendal at Stortinget lovfester en ressursnorm for lærertetthet i skolen, bare eksisterer på papiret. Derfor krever årsmøtet i nå !

Følgende er krav til maksimalt antall elever per lærer, under undervisning, fra og med skoleåret 2016/2017: 1-4 klasse: En lærer per 15 elever, 5-7 klasse: En lærer per 18 elever og 8-10 klasse: En lærer per 20 elever.

Årsmøtet i Arendal lokallag 11/3 vedtok å sende saken til fylkeslagets årsmøte, som avholdes 20-21/5, for videre oppfølging.

Vidar Iversen Lærer, Stinta skole