fbpx
skip to Main Content

Kronikk: Er det noe vits?

 

Vi husker alle lille Alan fra Syria, som i fjor lå død på stranda i Tyrkia. Og vi får stadig høre vonde historier fra flyktninger som har kommet til Norge. Heldigvis. Vi ta inn over oss at krig rammer enkeltmennesker. Og vi må aldri tenke at det ikke nytter å hjelpe.

Vi blir overøst med statistikk på verdens grusomheter, først og fremst i Syria og nabolandene, men også i en rekke andre land i verden. Men klarer vi å ta informasjonen innover oss som noe annet enn tall? I Røde Kors får vi ofte spørsmål som: «Men er det noe vits i å hjelpe? Vil det monne?» Denne tendensen til likegyldighet bekymrer – verdens ofre for krig, konflikt og fattigdom trenger oss mer enn noen gang.

I Syria er 13,5 millioner innbyggere avhengige av nødhjelp. I Somalia, hvor det har vært konflikt i hele 25 år, er 2,5 millioner mennesker på flukt, helsetilbudet er på felgen og matmangelen stor. I Sør-Sudan, hvor krigen har blusset opp igjen, er nær fire millioner avhengige av nødhjelp. I Afghanistan befinner sivile seg fortsatt i kryssilden, kombinert med stor fattigdom og mangel på helsetjenester.

Røde Kors er flere steder en av få hjelpeorganisasjoner som slipper til med humanitær hjelp, og har gjennom lokale frivillige tilgang til mennesker i svært sårbare situasjoner. Røde Kors sørger for at mennesker i krig- og konfliktområder får livsviktige medisiner, helsehjelp, rent vann og mat. Behovet er enormt, og hvert bidrag er med på å redde liv. Vi i Røde Kors vet at det nytter å hjelpe, og vi trenger flere med på laget.

Fra Syria til Arendal

Vi ser konsekvensene av krig og konflikt også her hjemme. Nesten 20.000 bor på asylmottak i Norge, cirka 1.000 av disse bor i Aust-Agder. Ventetiden er lang og den psykiske belastningen med å bo lenge på mottak er stor. Det kan være vanskelig å komme fra krig og konflikt til trygge Norge.
I høst var Røde Kors til stede på mottakene i hele fylket. På Hove stekte vi vafler, men det var så mye mer enn det. Vi var medmennesker, som hadde tid til å lytte, og være tilstede. Vi så mange mennesker som kom med sår på sjelen. For oss ble vafler et symbol på at det nytter å hjelpe. Noen ganger skal det ikke mer enn et annet menneske til. Det var også tydelig når våre frivillige dro til Åmli og møtte asylsøkerne som bodde der, og det opplever vi i hverdagen når vi har med oss unge enslige asylsøkere på ulike aktiviteter, om de er fra mottaket på Englegård i Tvedestrand eller er bosatt i kommunen vår. Eller når innvandrerkvinner kommer på norsktrening på Røde Kors-huset hver torsdag.

Det er også mange arendalitter som har familie og slekt i de krigsherjede landene som er en del av årets TV-aksjon.  Det er innbyggere som kommer fra eller har foreldre fra Somalia, et land som har vært sterkt preget av krig i flere tiår.  Det er folk fra Afghanistan, et annet land som i over 35 år har vært sterkt preget av krig. Det siste året har det også kommet mange fra Syria, et land som er så preget av borgerkrig at det har skapt den største flyktningestrømmen siden andre verdenskrig.

Dette gjør at verden kommer tettere på oss, kriger og konflikter blir del av vårt nærmiljø.

Det er ingen forskjell

Dagens konflikter er ofte langvarige, noe som gjør hverdagen veldig vanskelig for sivilbefolkningen. Det gjør også at resten av verden, og vi som lever trygt her i Arendal kan «gå lei» av å høre om dem. Vi tenderer til likegyldighet.

Men dit kan vi ikke komme. Vi må alltid ha som utgangspunkt at hvert menneske er like mye verdt. Det kunne vært deg, ditt barn, din søster, ektefelle eller mor – det var den nye nabofamilien fra Syria. Det er ingen forskjell på oss mennesker.

At det er vits i å gi humanitær hjelp, håper vi å få vist hele det norske folk i NRKs TV-aksjon 23. oktober, som i år er til inntekt til vårt arbeid for ofre i krig og konflikt. Du har vel tenkt å vise at det nytter den 23. oktober du også?


Av Anne-Grete Heddan, leder Arendal Røde Kors, Elisabeth Edvardsen, leder Hisøy Røde Kors og Inger Lise Thorstensen, leder Tromøy Røde Kors.

Back To Top