fbpx
skip to Main Content

«Krisepakke» til Sør-Vestlandet?

 

REVIDERT NASJONALBUDSJETT: EØS-avtalen hindrer motkonjunkturpolitikk

Effektiv motkonjunkturpolitikk er ikke mulig med EØS. Penger staten nå vil sette inn, blir pga. EØS-avtalen først og fremst til hjelp for arbeidsledige i Øst-Europa.

Norge inngikk EØS-avtalen med EU for mer enn 20 år siden. Den har gitt frihandel med Europa. Det ville også en vanlig handelsavtale ha gjort. Firmaet Menon Business Economics publiserte i 2013 «Norge og EØS – Handelsmønstre og rammer for samhandel i EØS-avtalen». Rapporten viser at det bare er finansnæringen som har fordel av EØS. Den fordelen kunne landet godt klart seg uten. Ulempene møter vi for alvor nå.

Vi får samme situasjon som i EU: Høy arbeidsledighet og synkende livs- og levestandard. Svekkelse av demokratiet og av arbeidstakeres rettigheter.

Når privat næringsliv sliter tungt og arbeidsledigheten øker, er tiden inne for å bruke mer offentlige midler. Det kalles motkonjunkturpolitikk. Det holder hjulene i gang og arbeidsledigheten, som er et sosialt onde og en krise for den enkelte, bekjempes. Ledig arbeidskraft brukes produktivt. Alt i alt, en vinn-vinn situasjon for alle!

Offentlige prosjekter innen vedlikehold og investering i bygg og anlegg er det som egner seg. Økning av vanlig drift i for eksempel kommune og fylkeskommune er ikke en farbar vei.

Problemet er at vi gjennom EØS-avtalen har måttet godta EU’s grunnleggende ideologi – uttalt liberalisme med «de fire frihetene». Fri konkurranse og «fri flyt» er viktigere enn alt annet. Dette hindrer tiltak innenlands eller lokalt, som vi i Norge mener er bra.

Svekket adgang til bruk av differensiert arbeidsgiveravgift som kompensasjon for ulemper ved produksjon langt unna markedene – i Nord-Norge eller andre fjerne distrikter – er ett eksempel.

Kravet om anbud i hele EØS-området når tiltaket har en ramme på mer enn 2 mill. NOK er verst. Hovedmålet er fortsatt «billigst mulig» og «helt fri konkurranse» – ikke motvirkning av lokal arbeidsledighet, som er den viktigste politiske målsetning i dagens situasjon. Beste anbud skal alltid brukes. Ofte betyr det utenlandske entreprenører!

Fri flyt av arbeidskraft og anledning til å bruke «vikarer»i vanlig innenlandsk virksomhet er like problematisk. Norske entreprenører har gjennom de siste årene redusert antallet fast ansatte nordmenn vesentlig, f.eks. fra 500 ned til 100 arbeidstakere, og bruker innleidde folk fra vikarbyråer når firmaet får oppdrag. De kommer på slavekontrakter fra Baltikum, Polen, Ukraina og andre land i Øst-Europa. Resultatet blir jobb for arbeidsledige øst-europeere. Om norske firmaer får tilslaget, vil flertallet av arbeiderne ofte ikke være norske.

Vikarbyråvirksomheten har eksplodert i de siste årene. Selv i små byer i Norge kan det nå være 5-6 vikarbyråer. Hvem eier disse selskapene? Hva betaler de i skatt til vårt land? Husk Panama papers og skatteparadisene.

EU/EØS krever for sin del bare en postadresse for et firma, ikke et fast kontorsted. Arbeidsgiveren er derfor ofte bare å finne som en postkasse. Dette gir betydelige problemer med skatt eller ved ulovlige arbeidsforhold for de ansatte. Eller om du som forbruker vil søke erstatning etter 2-3 år hos entreprenøren som hadde adresse i Øst-Europa, for et dårlig bygget hus, og firmaet ikke finnes lenger.

Vi er trukket inn i et internasjonalt finansielt kriminelt pengelotteri.

Reglene for EØS-anbud gjør det umulig å favorisere lokale firmaer.

Å innhente flere tilbud ved slike jobber har alltid vært en selvfølge. Det gjaldt å sikre rimelig pris og konkurranse. Dersom et firma i eget område fikk jobben, tilførte det arbeid til lokale arbeidstakere, lønnsinntektene ga ringvirkninger i lokalt næringsliv og skatt til kommunen der de ansatte bodde. Alt i alt en betydelig rabatt og bonus, sett fra samfunnets side.

Regjeringen sier at den ønsker å avhjelpe situasjonen som har oppstått og som nå angår mer enn 20% av landet – fylkene fra Hordaland til Aust-Agder. Den foreslår å bruke 1 milliard målrettet til Sør-Vestlandet.

Pengene kan vi styre, men ikke hvem som får arbeid!

EØS-reglene hindrer nasjonale eller regionale tiltak som vi virkelig trenger. Den klemma EØS-avtalen setter landet i, bør i alle fall Fagbevegelsen og LO se at vi må ut av.

Vi trenger effektive motkonjunkturtiltak nå, men har ikke lov pga. EØS.

Hvem «graver» i dette?      

Spørsmålet er hvor mange som nå får arbeid? Og – hvor kommer de fra?

 

Olaf Bakke
Hisøy

Back To Top