Krafttak og brutte løfter
Fagopplæring og ungdom som ikke får læreplass og dermed anledning til å fullføre sin utdanning på ønsket vis, er tema under Arendalsuka. Problemet med at ungdom som har fullført VG1 og VG2 på yrkesfag, ikke får læreplass i bedrift gjenoppstår hver høst. Likevel gjøres det lite for å sikre utdanningene.
Fagopplæringssjef i Aust-Agder fylkeskommune, Heidi Tveide, opplyser nå at det er behov for mellom 150 og 170 flere lærlingplasser i Aust-Agder for at alle som ønsker lærlingeplass skal få det i høst. Utdanningsdirektoratet har ennå ikke publisert sine tall for søkere og innvilgede lærlingplasser i 2015, men i fjor søkte totalt 611 elever om lærlingplass i Aust-Agder. Omtrent hvor stor andel som nå står på bar bakke kan dermed hver enkelt tenke seg til. Avisa kan avsløre følgende: Andelen er stor.
«Samfunnskontrakt for flere læreplasser» het kontrakten som ble underskrevet av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Roar Flåthen i LO, John G. Bernander som styrte NHO-skuta, Fornyings-, administrasjonsog kirkeminister Rigmor Aaserud og resten av de største partene i arbeidslivet i 2011. Målet var at antallet læreplasser skulle økes med 20 prosent innen 2015. Nå kan vi vel trygt slå fast at verken fagforeningene, røde eller blå politikere har klart å oppfylle løftet.
Regnestykket er egentlig enkelt. Bedriftene får billig arbeids kraft som de kan forme til egne preferanser gjennom en to år lang opplæringsperiode. Når lærlingtiden er ferdig kan de selv velge om de vil gi lærlingen tilbud om jobb eller ikke. Det offentlige slipper å opprette klasser for fullføring av VG3 på yrkesfag som tilsvarer læretiden, slik at elevene må gå lenger på skolen og skolen må bruke flere ressurser. I tillegg vet vi at etterspørselen etter yrkesfaglig arbeidskraft kommer til å øke, særlig etter helsepersonell. Vi vet også at det ikke er nok ungdom som velger denne veien. Det vanskelige spørsmålet er hvordan vi skal klare å utdanne flere i disse retningene.
For at flere ungdom skal velge å gjennomføre yrkesfaglig utdanning må de garanteres sikkerhet. De må vite at de får fullføre utdanningen sin. Da er det vel og bra at Høyre og Arbeiderpartiet konkurrerer om å snakke høyest om tilskudd til bedriftene som velger å ta imot lærlinger. Aller viktigst er det imidlertid at det offentlige går foran med et godt eksempel. Etter fire år hvor partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å jobbe for flere lærlingeplasser tar fortsatt ikke sykehusene imot lærlinger over to år. Sykehusene er blant de største arbeids plassene vi har i Norge, og de kan utdanne sårt trengt helsepersonell. Fylkeskommuner, kommuner og andre offentlige organ er ikke stort bedre.
Om antallet lærlingplasser i Norge skal øke i ønsket volum, er det ikke tilstrekkelig med tilskudd og støtteordninger, vi må arbeide aktivt for en kultur hvor dette verdsettes.