Kommentar: Krasjlanding i arbeidslivet

0

Milenniumsbarna blir fortalt at de kan bli hva de vil, men når arbeidslivet ikke trenger profesjonelle fotballspillere og ballerinaer kan fallhøyden bli stor.  

3,9 prosent høres utrolig lite ut. Det er så få at dersom det var snakk om et stortingsvalg hadde man avskrevet det. For å bli representert på Norges storting må et parti ha minst fire prosent oppslutning. Likevel er det et enormt problem. Anslått å koste Norge rundt 35 milliarder kroner i året. Arbeidsledighet rammet i januar 2.260 personer i fylket vårt og over 1000 mennesker i Arendal.

Illustrasjon: Colorbox
Illustrasjon: Colorbox

Årsaker til sjøs
Arbeidsledigheten i Arendal er høyere enn fylkesgjennomsnittet. 4,5 prosent står i dag uten jobb i vår kommune. Hvorfor det?

Mye av svaret finner vi i industrien. Båtproduksjon i Arendal er nær sagt et tilbakelagt kapittel. Olja har ramma hardt. Medieoppslag blandes sammen med ekspertuttalelser og noen man kjenner, eller en selv, mister jobben. Da skrus kranene igjen. Vi blir forsiktige med å bruke penger og det blir vanskeligere å drive en virksomhet. Sånn rammes vi alle sammen.

Øverste hylle
Med høy arbeidsledighet plasseres arbeidsgivere fra det sjarmerende Sørlandet midt i Midtøstens Mekka. De kan velge og vrake og plukke ut de aller best kvalifiserte kandidatene. Rekrutteringsfirmaer blir satt på jobben og arbeidssøkere blir silt ut gjennom iq-tester som går påskekvissen en lang gang og personlighetsanalyser som går dypere enn de fleste ferdes til vanlig. Dagens arbeidsmarked i Aust-Agder tillater en ekstrem spissfindighet som helt sikkert sørger for at riktig person ender opp i jobbene som lyses ut. Den sørger imidlertid også for at erfaring i arbeidslivet snarere blir en selvfølge enn en kvalifikasjon.

Ungt problem
Arbeidskraftundersøkelsen til SSB viser at andelen unge i arbeid mellom 15 og 24 år sank med 1,3 prosent i fjor. I første kvartal lå arbeidsledigheten på 11,4 prosent i denne aldersgruppen.  Det er de som enda ikke har fått innpass i arbeidslivet som rammes først når arbeidsledigheten stiger. De samme som enda ikke har hatt anledning til å etablere seg med huskjøp og bil. De samme som kanskje etter hvert skal starte en familie. Og de samme som enda ikke har hatt anledning til å opparbeide seg relevant arbeidserfaring.

Millenniumsbarna
I vrimmelet av lokale, najsonale og internasjonale mediekanaler av det sosiale og originalet slaget er det sjelden undertegnede tar seg tid til å se en 15 minutter lang video. Jeg er imidlertid glad for at dattera til venninna mi for en stund siden viste seg å være en så stor skrikerunge at det tok lenger tid enn planagt å legge henne. Da ble det tid til å se et 15 minutter langt klipp fra programmet IQ, eller Inside Quest hvor forfatter og foredragsholder Simon Sinek forteller om hvorfor det er vanskelig for såkalte «milennials» å passe inn i arbeidslivet. «Milennials» eller på bedre norsk millenniumsbarna, defineres som dem som er født på 80-tallet eller tidlig på 90-tallet. De som var ungdom under årtusenskiftet. Det er disse som gjør og skal gjøre sitt inntog på det norske arbeidsmarkedet nå, og ifølge Sinek er det mer enn manglende arbeidserfaring  som gjør det vanskelig for dem å sikre relevante jobber.

Dobbeltunike
Barna som vokser opp i vårt samfunn i dag har alle muligheter foran seg, og det blir de minnet på fra starten. Foreldrene forteller hvordan de kan bli akkurat det de vil fordi de er fantastiske og unike. Kanskje til og med dobbeltunike som en ikke ukjent verdensromsentusiast var så uheldig å mene for en tid tilbake. Problemet er bare at man kan ikke bli hva man vil. Du blir neppe en verdenskjent ballerina om du sliter med koordinasjon. Jagerflypilot er utelukket dersom du er fargeblind. Og økonomi og ledelse er neppe veien å gå dersom du er redd for å heve stemmen i forsamlinger.

Sinek forteller hvordan barna som hele livet har blitt fortalt hvor fantastiske de er og hvordan de kan få alt de ønsker seg, får et rent sjokkpreget møte med virkeligheten i arbeidslivet. De oppfattes som kravstore, narsissistiske, late og egoistiske når de oppdager at hver dag på jobb ikke er en fest og at man noen ganger må stå midt i tunge tak.

For de færreste arbeidsplasser har kontorlandskapet pyntet med fargerike sakkosekker sånn man har sett i filmer om Facebook og Google. Det er ikke alltid du kan la motivasjonen styre arbeidsdagen og komme og gå som du vil. Og du er ikke mislykket bare fordi du ikke har forandret verden åtte måneder etter at du var ferdig på økonomi og ledelse. En av verdens beste studielånsordninger og et moderne syn på likestilling gjør ganske riktig at norske barn har mange muligheter, men mulighetene er ikke uendelige og de kommer med en pris.

For hva skjer når du hele livet har blitt fortalt at du er fantastisk, og når foreldre som har prøvd å skjerme deg mot vanskelige utfordringer plutselig må slippe taket? Sinek bruker som eksempel at noen barn har opplevd at foreldre krangler med læreren og sørger for at barnet får toppkarakter i alle fag, eller at man får medaljer for å delta, selv om man er dårligst. Han setter det i sammenheng med psykisk helse som blir et stadig større problem for barn, ungdommer og unge voksne. Folkehelseinstituttet opplyser i en artikkel publisert i 2015 at opp til 20 prosent av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst og depresjon. Hos omtrent åtte prosent skal problemene være så store at de kategoriseres som en psykisk lidelse.

Drømmer og realiteter
Til tross for at Aust-Agder sliter med landets nest høyeste arbeidsledighetstall mener lokale NAV-ledere det er grunn for en forsiktig optimisme. De trekker frem at varehandel, kommunikasjon, reiseliv og bygg og anlegg er bransjer hvor det skapes lokale arbeidsplasser, men sier det er i fagutdanningene fremtidens sikre jobber ligger. I Norge kommer vi i 2030 til å trenge dyktige kunstnere, tydelige ledere og profesjonelle fotballspillere, men vi kommer trolig til å mangle over 40.000 helsefagarbeidere.

^Top