Kjøp og salg av Hove
Hove Drift- og Utviklingsselskap AS har etter hvert blitt presset til å offentligjøre deler av sine avtaler med LowCamp. I Arendals Tidende 19. februar opplyses det at bygninger er taksert til 5,1 millioner, men selges til Canvas Hove for kun 4 millioner. Man har ikke gått ut på det åpne markedet med et slikt salg, og man gir kjøper et godt avslag. I tillegg så skal man ikke engang motta pengene, men gi «selgerkreditt» til kjøper, og få oppgjør i form av 10 % hver gang Canvas Hove selger hytter til private, i en fem års periode. Det er planlagt å bygge 100 hytter, som skal selges for mellom 0,8 og 1,5 millioner kroner, det blir jammen hele 115 millioner i gjennomsnitt, i beste fall 150 millioner. Dette kan det jo bli penger av, men ikke for kommunen. Skattebetalerne har i 16 år kun vært med på utgiftssiden av HDU AS sin virksomhet, aldri på inntektssiden. Jeg har ikke sett ett eneste innlegg fra folk i bystyret om hvorvidt man kan forvente å få overført noen fortjeneste til kommunekassa, om Canvas Hove skulle begynne å tjene penger.
Nå betyr det egentlig lite for meg om noen tjener penger, vi er jo omgitt av folk som investerer og fortjener på alle kanter. Men at kommunen som eier hele området har gjort en dårlig avtale, det er jeg ikke i tvil om og det har også Åge Haaland tydelig forklart i Agderposten 28. januar og 19. februar. Kommunen selger til langt under takst, uten kontant oppgjør, og i taksten er ikke engang tatt med Odd Josephsens hytte som Seilforeningen leier, ei heller den tyske radarstasjonen på Såta som Norges Ornitologiske Forening avdeling Agder leier. Disse to hyttene er også «kjøp og betalt», ja ikke betalt forresten, av Canvas Hove. Jeg gadd vite, om alle de andre 31 søkerne som HDU påstår de hadde, fikk tilbud om samme gullkantede gavepakke fra HDU som han som satt i styret deres og fikk tilslaget?
Nå er jeg litt opptatt av forrige salg av eiendommen, da Staten solgte Hove til Arendal kommune i 1998. Den gang var det frykt for at Staten skulle selge til høystbydende private, kanskje for så mye som 100 millioner, noe kommunen ikke ville kunnet vært med på. I stedet så fikk kommunen hele området for skarve 6 millioner kroner, et rent gavesalg. Kommunen eide da allerede den ytterste delen av Hoveodden, der folk bader og soler seg, og så ga Staten hele campingplassen og skogsområdet fra seg gratis, for det var et «kommunalt friområde». Resten av området, Hove- leiren tok Staten 6 millioner kroner for. Hvorfor så fantastisk lite, for et område på til sammen over 1000 dekar?
Jeg skrev om dette i Agderposten 9. januar, og siterte da et oppslag i samme avis fra 22. juli 1998. I Agderpostens leder sto det da at de sterke frilufts- og landskapsvern interessene i området jo best kunne ivaretas av kommunen, fordi kommunens innbyggere var dem som brukte området og som velgere kunne påvirke den videre bruk og forvaltning av området. Avisen trodde velgerne kunne kontrollere Bystyret. Det har vi ikke sett mye til, men så kom da også denne uttalelsen før noen luringer fant på å danne et aksjeselskap som 16 år senere skulle danne et nytt aksjeselskap og selge eiendom til private. Jeg opplyste i samme artikkel at det i Statsbudsjettet for 1998 uttrykkelig sto at den rimelige prisen for området skyldtes de betingelser Staten hadde satt for salget, og som gjorde at salgssummen reflekterte de begrensede bruksmuligheter slike forbehold ville sette for en eier.
Dette, Statens klausulering i forbindelse med gavesalget til Arendal kommune, trodde jeg virkelig var en brannfakkel som både selger og kjøper ville sjekke grundig opp. En jurist på den ene eller andre siden av bordet, noen bystyremedlemmer, folk i HDU, i Arendal Eiendom eller kommunens administrasjon, ja i hvert fall en journalist eller to måtte vel fatte interesse for lovligheten av det HDU AS nå har gjort? Så har tydeligvis ikke skjedd. Derfor har jeg selv innhentet kopi av skjøtet for overdragelse av Hove fra Staten til kommunen og jeg har lest Statsbudsjettet for 1998, i Stortingsproposisjon nr 1 1997-98. Der står det på side 180: «Stortinget samtykker i at Planleggings- og samordningsdepartementet i 1998 kan: Avhende eiendommen Hove leir- og friluftsområde på Tromøy. Den delen av eiendommen som utgjør friluftsområdet kan overdras vederlagsfritt til Arendal kommune». I en avtale undertegnet av ordfører Sigurd Ledaal 23.oktober 1998 fikk Arendal kommune overta vederlagsfritt 570 dekar av gnr 210, bnr 1, den delen av Hove leir-og friluftsområde som var avsatt til friområde i kommuneplanens arealdel 1993-2005. Det var fordi det var et friområde. En ny heftelse på eiendommen ble tinglyst: «Eier av eiendommen forplikter seg til å legge til rette slik at allmennhetens friluftsinteresser, naturvernhensyn og leirskole/friluftsinteresser ivaretas i henhold til st prop nr1 1997-98». Så fikk kommunen kjøpe resten av området, Hove leir, med kjøpekontrakt undertegnet av Statsbygg 30.november 1998 for 6 millioner kroner. Den samme heftelse angående allmenhetens friluftsinteresser etc, ble også tatt med i denne kjøpekontrakten. Skjøte på hele eiendommen, gnr 210, bnr 1, datert 1. desember 1998 ble utstedt og tinglyst 12. august 1999, med nøyaktig samme heftelse som nevnt ovenfor. Staten solgte billig av hensyn til allmennhetens friluftsinteresser.
Åge Håland stiller et spørsmål i Agderposten 19. februar, om det virkelig var bystyrets ønske at HDU skulle selge 100 hytter til private på Hove Camping? Jeg har et annet spørsmål:
Da Arendal Kommune fikk overta over 1000 dekar fra Staten i 1998, tror noen virkelig at Staten hadde akseptert kun 6 millioner for området, om kommunen hadde fortalt at vi skal leie ut en del av det fineste området, selve indrefileten, til private investorer for å selge 100 hytter til private? Hadde Staten visst om slike planer, hadde området ikke blitt overført.
Nå dukker det jo stadig opp ny informasjon om hva som har foregått i HDUs hemmelige rom. Det siste er at de allerede har solgt alle bygningene i campingen, samt hytta til Josephsen og den tyske radarstasjonen på Såta. Ingen av disse to ligger innenfor campingområdet. I tillegg skal Canvas Hoves nye campingområde strekke seg ned til stranda, inkluderer store flater i det området som ble innkjøpt av Arendal og Tromøy kommuner i fellesskap i 1939 og som folk alltid har trodd tilhørte lokalbefolkningen.
Arendals Seilforening har en 10-års kontrakt med HDU om leie av Josephsens gamle kiosk og radarstasjonen på Såta er utleid til Norges Ornitologiske Forening, avdeling Aust-Agder, også den for 10 år. Nå er disse hyttene eid av Hove Canvas, og leieavtalene er overført til dem. Begge foreninger driver virksomhet som passer i området, men det er vanskelig å se at Canvas Hove overtar slike bygninger bare for å fortsette et leieforhold, selv om de har fått bygningene gratis. Særlig underlig er det at Bystyret og HDU AS skulle ønske å få bort Norges Ornitologiske Forening. De har gjort et stort arbeide med telling av fugl, oppsetting av fuglekasser etc, og passer da virkelig godt inn i en Raet Nasjonalpark? Når man først skulle gi bort bygget, hvorfor ga man det da ikke til fuglekikkerne som også har bekostet en oppgradering av bygget?
Nå heter det seg at man bare har solgt bygningene, ikke tomtegrunnen, men det er ikke særlig betryggende verken for kafeteriabygget og «Fuglekikker hytta». Begge er solid fundamentert i stål og betong og kan neppe flyttes. Pussig er det også at kommunen faktisk selger et krigsminnesmerke, som attpåtil ligger innenfor nasjonalparkens grenser, til private. Tyskerne var langt fremme når det gjaldt radar teknologi under krigen og radaren på Såta var såpass interessant at den ble solgt til Sverige etter krigen. Radarstasjons hytta og radar fundamentet står igjen, merkelig nok nå ikke lenger i kommunens eie. Det har tidvis vært diskutert å bevare krigsminnesmerker i området for å orientere besøkende om de tyske aktivitetene på Tromøy. Temaet kom også med da kommunen laget utviklingsplanen for Hove området, den planen som førte til at HDU ble etablert i 2002. Men nå selger man radarstasjonen, uten noen videre vurdering! Kommer kanonfundamentene på salg? Kan noen få kjøpt en bunker?
Hvordan kan HDU AS selge eiendom på Hove, selskapet er jo bare et driftsselskap, ikke et eiendomsselskap? Jo, det har seg slik, at midt oppe i alle hemmelighetene så har Arendal Eiendom, det kommunale foretak som steller med kommunens eiendommer, opprettet en «Tilleggsavtale» til leieavtalen datert 25.oktober 2010, mellom seg som «Utleier» og Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS som «Leietaker». I avtalen står det at «Leietaker» har til hensikt å inngå en langsiktig fremleieavtale for området Hove Camping med et selskap som er under stiftelse, en «Fremleietaker». Det er ikke opplyst hvem som er «Fremleietaker». Avtalen sier at det skal etableres en leieavtale for 25 år, og at «Leietaker» har til hensikt å selge bygningsmasse uten tomtegrunn til «Fremleietaker». I denne tilleggsavtalen står det at «Utleier bekrefter for sin del å være kjent med og aksepterer at det inngås en slik fremleieavtale med «Fremleietaker», samt at det inngås kjøpekontrakt for salg av bygningsmasse, i samsvar med de beskrivelser og intensjoner som er angitt i denne tilleggsavtale».
Denne avtalen er undertegnet 17. september 2018 av daglig leder Terje Stalleland og styreleder Ingunn Kilen Thomassen i HDU AS. Fra Arendal Eiendom KF er den undertegnet av Daglig leder Øystein Sangvik og Styreleder Tormod Vågsnes. For Arendal kommune er den undertegnet av Ordfører Robert Cornels Nordli.
Jeg har oppfattet at Nordli senere forsvarer både HDU AS og Hove Canvas opplegget, og han har altså vært med på å skape grunnlaget for både utleie av området og salg av bygningsmassen. Det er dokumentert at han er glad i Hove-festivalen, men han har trolig ikke forstått hvilke følelser lokalbefolkningen har for Hove som naturområde. Men han må jo være klar over, som Arbeiderparti-ordfører, at skillet mellom bemidlede og ubemidlede i Norge stadig blir større og større? Vi har folk i vårt samfunn som ikke engang klarer å få seg eierskap til et hus eller leilighet, langt heller ikke en eller to feriesteder som flere og flere av samfunnets bedrestilte skaffer seg. Forstår ikke kommunens ordfører at han nå hjelper til med å selge allmennhetens friområder til private investorer? Som skal selge 100 hytter til private for å få finansiert sitt drømme prosjekt?
Tormod Vågsnes er Tromøy mann og må jo ha vært politiker i Tromøy- og Arendal kommuner i 30 år, og har arvet sin politiske plattform. Milde himmel, vet ikke han heller hva Hove betyr for lokalbefolkningen?
Om noen nå skulle angre på det de har vært med på, eller ikke fullt ut ha forstått det, så skal jeg gi dere en vei ut: I «Tilleggsavtalen» står det at «Fremleietaker stiftes med det formål å utvikle området Hove Camping både i forhold til bruk, tilgjengelighet for allmennheten samt oppgradering/endring av eksisterende og etablering av ny bygningsmasse». Det er senere annonsert av «Fremleietaker» selv, at Hove skal bli en internasjonal destinasjon for pengesterke turister, men dette er ikke tatt med i «Fremleietakers» intensjon i «Tilleggsavtalen». Dessuten ligger både strandområder, bryggeområder, Josephsens gamle hytte og «Fuglekikkerhytta» utenfor det som avtalen kaller «Hove Camping». Alt pjattet om allmenhetens bedrede adkomst til området, må man snart slutte med. Man får ikke bedre adkomst til et område om det bygges 100 hytter der, pluss alle de andre opplevelsestiltakene man skal ha plass til. Allmennheten har sagt ifra ganske så tydelig, i tre måneder i byens aviser om hva de mener. Er det ikke oppfattet, så arranger en folkeavstemning!
Bystyrets store debatt 24. januar i år om reguleringen av Hoveområdet, startet med en orientering av HDUs styreleder Ingunn Kilen Thomassen. Hun dekket seg innledningsvis bak kommunens utviklingsplan for området, vedtatt 21. juni 2001, som åpner for at man bl a skulle søke private investorer, noe HDU AS nå altså har gjort, 18 år senere. I utgangspunktet har hun rett, men jeg vil hevde at en rekke ting i denne planen aldri er blitt utført, og at ønsket om private investorer først og fremst må ha dreid seg om aktivitetene i Hoveleiren. Dessuten var denne utviklingsplanen, slik den nå er blitt brukt, allerede i konflikt med Statens betingelser for salget av eiendommen, da utviklingsplanen ble etablert i 2001. En dårlig begrunnet plan med andre ord.
Flere bystyrerepresentanter som tok ordet hevdet at HDU AS hadde opptrådt helt korrekt, noe som er i sterk konflikt med folkemeningen, og den bør jo ha en verdi, så nær man er et valg. De som talte varmest for Canvas Hove og HDU AS var Geir Fredrik Sissener fra Høyre, Pål Koren Pedersen fra Venstre og Terje Eikin fra Kr.f. De pakket alle inn sine meninger, i hvor glade de var i det store folkelige engasjementet i saken, noe de så på som et tegn på at vårt demokrati fungerte. Deretter stemte de stikk imot folkemeningen. De snakket varmt om at Hove skulle bli en «destinasjon», en inngangsport for stor-turisme i hele Agder, men det passer dårlig med Statens klausuleringer i kjøpekontrakten. De og andre fremholdt også at allmennheten jo nå skulle få så mye bedre tilgang til området, og jammen snakket de også om vern av naturen. Man kan imidlertid dessverre ikke ri på to hester samtidig. Man kan ikke verne Hoves utslitte natur ved å tiltrekke seg nye menneskemasser, og som tidligere nevnt får ikke allmennheten bedre tilgang til et område ved å bygge 100 private hytter, tretopphytter på stylter og gangbroer med badestamper oppe i trærne. Det er noe som heter å kaste folk blår i øynene, og til det var de tre nevnte helt mesterlige.
Etter hvert så oppdages det jo at i de hemmelige prosesser, «for å unngå støy», så har mange bidradd til at Canvas Hove har fått hånd om området, folk både i Arendal bystyre, i administrasjonen, i Arendal Eiendom og ikke minst i HDU AS. Jeg sitter igjen med en følelse av at flere enten er noen ordentlige dumminger eller noen skikkelige luringer, og jeg vet ikke helt hva som er verst.
