Kjære Solveig Horne

Vi som arbeider i barnevernet synes det er flott at du ønsker å legge til rette for at vi kan øke kompetansen vår. Vi ønsker også bedre kompetanse og rammebetingelser slik at vi kan gi barna og foreldrene et best mulig tilbud. Vi føler ofte at vi kommer til kort med å sikre barna tilfredsstillende omsorg eller å få til positive endringer for barnet og familien.

De tiltakene du nå iverksetter er flotte, men ikke tilstrekkelige og vi har ikke ressurser til å nyttiggjøre oss dem.

Vi som arbeider i barnevernet opplever store utfordringer. Vi mangler blant annet veiledning, gode endrende tiltak, vi opplever utfordrende samarbeid med barnehus, stor arbeidsmengde, stor turnover, små budsjetter, og for lite tid. Andre instanser som opplever å komme til kort ovenfor barn og unge slik som UDI, mottak, psykisk helse, helsesektor og skoler forventer at barneverntjenesten skal få til positive endringer for barna.

Flere av tiltakene du foreslår skal avhjelpe dette, men vi opplever ikke at tiltakene du nå foreslår er tilstrekkelige for oss. Vi har behov for en større bredde og trøkk i tiltakene du iverksetter. Vi har behov for mer tid, bedre samarbeid med andre instanser og mer penger for å løse svært krevende oppgaver.

Du har ved flere anledninger gitt uttrykk for at ledere i barnevernet må bli bedre. Dette er sikkert riktig i en del tilfeller, men det arbeider også noen svært dyktige ledere i tjenester som likevel sliter med store utfordringer.

Vi som arbeider i barnevernet skal ta avgjørelser og hjelpe familier som ofte er i en svært vanskelig livssituasjon. Vi skal til enhver tid håndtere situasjoner hvor barn opplever vold, overgrep, omsorgssvikt, drap, rusmisbruk og alvorlige konflikter i sine nære relasjoner. Alle avgjørelser skal tas ut fra hva som er barnet beste.

Vi er pliktoppfyllende og har ofte valgt utdannelsen og yrke fordi vi ønsker å hjelpe barn og deres familier. Vi opplever likevel at vi ikke har tid til å gjøre jobben slik vi ønsker og slik tilsynsmyndigheten krever. Vi må hele tiden gjøre prioriteringer. Skal jeg arbeide med barnet som er utsatt for vold eller barnet som ruser seg? Skal jeg dokumentere eller dra på hjemmebesøk?

Motivasjonen for det arbeidet vi gjør finner vi gjennom at vi kan hjelpe barn og deres familier. Når vi ser at vi lykkes med å gi barna en tryggere oppvekst gir dette oss ofte motivasjon til å fortsette det krevende arbeidet. Vi jobber for at barn skal vokse opp hos sine foreldre, og når vi ikke lykkes med å skape endring og barn derfor må flytte fra sine foreldre er dette et nederlag for oss. Utrednings- og hjelpearbeidet er ofte svært krevende og lar seg ikke løse gjennom noen få treff, men krever et langsiktig arbeid. Målsetningen vår er at foreldrene skal nyttiggjøre seg hjelpen og klare seg uten hjelp fra oss.

Det er flott at du vil øke vår kompetanse. Vår erfaring er at den viktigste kompetansen vi har er evnen til å bygge relasjoner. Gjennom relasjon kan vi skape trygghet og tillit for å få til gode endringer i familier. Men det tar tid å opparbeide gode relasjoner. Tid hverken barna, deres familier eller de ansatte i barnevernet har.

Når du nå foreslår kompetanseheving så gleder det oss, men vi  bekymrer oss for hvordan vi skal få tid. Vi  ansatte i barnevernet sjonglerer mange oppgaver med tidsfrister til enhver tid. Vi må hele tiden vurdere hvor krisen er størst. Dersom vi skal gå på skole eller kurs må noen andre løse våre oppgaver. Det er vanskelig og nesten umulig å få tak i vikarer. Vi må ofte bruke lang tid på å lære opp de vi får inn da de har en dårlig grunnutdannelse. Det er heller ikke alle som trives med jobben og det er hele tiden noen nye i avdelingen som må læres opp. Tiden vår strekker ikke til.

Vi blir frustrert når vi ser at samarbeidende instanser som politi, barnehus, Bufetat og andre stadig får ressurser til å løse oppgaver mens vi skal løse de samme og ofte mer krevende oppgavene uten å bli tilført ressurser. Kommunen har et ansvar for å sørge for at vi har tid til å løse de oppgavene vi er gitt gjennom Lov om barneverntjenester. Vi sloss med mange om midler til viktige oppgaver i kommunene. Dersom vi får en større del av budsjettet vil andre tjenester som skole og eldreomsorg får mindre. Dette er vanskelige avgjørelser å ta for politikere.

Det oppleves da fortvilende at de samme politikere som ikke gir oss tid og mulighet til å gjøre en god jobb er de samme som kritiserer oss for at vi ikke gjør en god nok jobb. Vi som jobber i barnevernet synes det et tøft og vanskelig når vi får kritikken vi opplever å ikke fortjene, da vi hele tiden forsøker å løse oppgavene etter beste evne med de ressursene vi til enhver tid har.

For å lykkes behøver vi ledelse i kommunene, i direktorat og departement som heier på oss, interesserer seg for vår jobb og gir oss bedre rammebetingelser til å gjøre den jobben vi ønsker til det beste for barn og unge. Tiltakene du nå setter iverksetter er flotte, men er ikke tilstrekkelig for at vi skal få gjort den jobben vi ønsker, og er satt til å gjøre.