Kirkevalget i Agder: En advarsel

Nominasjonskomiteens liste er blitt en konservativ liste

Det er nå blitt klart at den konservative gruppen Frimodig kirke har anbefalt tre kandidater på nominasjonskomiteens liste i Agder og Telemark. Anbefalingen sies å basere seg på personlig kontakt med kandidatene, ikke bare kandidatenes selvpresentasjon, som kan være lite informativ.

Spesialprest i Arendal, Ravn Karsrud, gir i Arendals Tidene for 27. august inntrykk av at han har vurdert lista, og selv kommet til at nøyaktig de samme tre kandidatene bør kumuleres. Han nevner dem endog i prioritert rekkefølge, som tilfeldigvis er den samme som i kunngjøringen fra Frimodig kirke. Sammenfallet kan ha sammenheng med at Karsrud kan fortelle at han var med å stifte Frimodig kirke. Det er vel sannsynlig at Karsruds fremstøt er del av en organisert strategi fra Frimodig kirke.

I lys av resultatene fra forrige valg er det dermed klart at disse vil bli kumulert av så vidt mange at de vil bli valgt, eller i hvert fall to av dem. Andre kandidater på nominasjonskomiteens liste, hva enten de er konservative eller liberale, har små sjanser. Dermed er nominasjonskomiteens liste i realiteten blitt en liste for Frimodig kirke.

I Agder og Telemark valgte man sist bare 4 ved direkte valg – det konservative flertallet i bispedømmerådet hadde bestemt at 3 skulle velges ved indirekte valg, slik at noen velgere kunne stemme to ganger, både som ordinær velger, og som medlem av menighetsråd. De to som ved det direkte valget ble valgt fra nominasjonskomiteens liste, var begge anbefalt av en tilsvarende gruppe som Frimodig kirke, den het Levende folkekirke. Disse to ble kumulert av i snitt 28 prosent av de velgerne som brukte nominasjonskomiteens liste. Til sammenlikning: De som ble valgt fra lista til Åpen folkekirke, hvor det ikke var noen kjente anbefalingsaksjoner, ble kumulert av langt færre, bare 12 prosent. Det er etter dette sannsynlig at anbefalingsaksjoner dobler antallet kumuleringer.

I år er det også en tredje liste i Agder og Telemark, den konservative Bønnelista. De tre som nå er anbefalt av Frimodig kirke, kan derfor ikke vente seg at snaue 30 prosent av velgerne kumulerer dem – en god del av dem som kunne tenkes å kumulere dem, vil benytte Bønnelista. Men dersom halvparten så mange som sist, 14 prosent, kumulerer de tre, har de likevel svært gode sjanser – de får da flere kumuleringer enn de som sist ble valgt fra en liste uten anbefalingsaksjoner. Og 14 prosent er langt høyere enn et formelt krav om at det må foreligge kumuleringer fra minst 5 prosent for at kumuleringene skal telle.

Liberale velgere som måtte være fristet til å bruke nominasjonskomiteens liste og kumulere kandidater som de oppfatter som å dele et liberalt grunnsyn, vil, siden de ikke er organisert i en felles anbefalingsaksjon, ha svært små sjanser til å nå fram med sine kumuleringer. Det eneste de oppnår, er å øke mandatsjansene for de tre som er anbefalt, slik at alle tre, og ikke bare to av dem, blir valgt. Dette vil skje fordi de bruker lista – jo flere som bruker en liste, jo flere mandater får lista. Det de oppnår kan kalles et perverst resultat: resultatet av stemmegivingen blir det stikk motsatte av det velgeren tar sikte på å oppnå.

For liberale velgere er dermed det tryggeste ikke å benytte nominasjonskomiteens liste.

Avslutningsvis: Kirkemøtet, som det her velges til, er ikke et parlament, men en stenderforsamling. Prestestanden velger sine kandidater i et eget valg. Etter mitt skjønn er det da uheldig at prester blander seg så aktivt inn i valget av legfolk som Karsrud har gjort.