fbpx
Annonse:
2ed82893155ebd8427941744fdd71e36.jpg

Kaos i bystyret

POLITIKK:

Vedtaket høsten 2013 om å utsette skolesaken til desembermøtet startet kaoset. Bystyret demonstrerte beslutningsvegring og det kom mange sterke reaksjoner. Posisjonen med Høyre i spissen kastet ut Frp for å få høyere eiendomsskatt og nedleggelse av de to skolene alle trodde var mest. «bevaringsverdige» (Nesheim og Løddesøl) I dette flertallet inngikk de to utmeldte (les ekskluderte) Pensjonistrepresentantene som hestehandlet med at Eydehavn skole skulle bestå. Stuenes nye skole vil kunne ta imot elevene fra Eydehavn med minimale problemer. Ordfører og andre politikere som har støttet den nye skolen har ment at nedleggelsen av Eydehavn var den minst kontro versielle, og mest lønnsomme.

Partiene i den nye posisjonen ga først sterke og positive signaler til Nesheim, og støttet senere privatskolealternativet. Alt dette ble kullkastet da posisjonen ombestemte seg. Partiprogram og løfter var ikke lenger noe verd. «Plutselig» ble det klart at kommunen fortsatt ville ha økonomiske forpliktelser selv med privatskoler.

Et vedtak med knappest mulig flertall med nedleggelse av Nesheim og Løddesøl skoler i desember 2013 startet kaoset. Vedtaket var særlig dårlig begrunnet. Det skulle gi «overskudd» som skulle styrke de gjenværende skoler. Overskuddet er blitt borte. Vedtaket ser ut til å påføre kommunen økte utgifter. Å innse dette har vært umulig for posisjonen. Resultatet er at skolesaken er trengt opp i et hjørne som er vanskelig å komme ut av.

Generelt vil jeg si noe om mitt inntrykk av bystyret i Arendal: Det er mange representanter som bruker møtene til personlig synsing og gjentatte unødvendige innlegg. Utsettelse av saker som egentlig er ferdig utredet er en uting og en slags feighet og beslutningsvegring. Saker som er omfattende debattert tas opp igjen selv om det ikke er vesentlige nye momenter i saken. Hyppige avbrytelser av gruppemøter skulle også være unødvendige. Partiene bør bli enige om standpunkt på egne gruppemøter i forkant. Saker som dreier seg om ren misunnelse får også stor plass. Bystyret skal styre, ikke la seg styre av små pressgrupper. Barbusaken er stjerneeksempelet. Representanter har en tendens til å skifte mening for hvert møte, mer eller mindre forutsigbart Effektivitet i bystyret bør få større prioritet.

Økonomien i byen synes ikke å bekymre bystyrerepresentantene vesentlig. Arendal har over 3 milliarder i gjeld, og den avtar ikke. Det gir oss liten mulighet til offensiv satsing for å forbedre byen vår. Det kommer likevel stadig nye forslag om nye og kostnadskrevende «gode» tiltak. Meg bekjent finnes det ingen plan om hvordan gjelden skal nedbetales. Kanskje skulle man ansette en vanlig husmor med orden i sitt eget husholdningsregnskap til å fortelle politikere og administrasjon hva vi ikke har råd til. Luksusfellen er høyst levende i Arendal. Vi må gjenvinne vår handlefrihet. Bystyret må alvorlig vurdere sitt ansvar og rolle, og hvordan vi kan sikre demokratiet og unngå tilfeldighetenes frie spill.