fbpx
Annonse:
Foto: Privat
Foto: Privat

Kanalselskapets eneste reelle begrunnelse for kanalen: den bidrar til trivsel

Vi som er med i styret i Nei til kanal – ja til et levende sentrum er en gruppe samfunnsmessig engasjerte mennesker som arbeider for å bevare Kanalplassen/Sam Eydes plass og beholde en fullverdig kollektivtrafikk til og fra sentrum. Dessuten er vi imot at Arendal kommune med sin anstrengte økonomi skal være med å betale på forskjellige måter for en kanal. Vi er altså ikke imot en kanal i og for seg, men vi er imot fordi den vil ødelegge det lille vi har av fritt areal i sentrum og for kollektivtrafikken.

Endelig har Kanalselskapet styreleder Celine Thommesen kommet med sin personlige begrunnelse for hvorfor hun vil ha en kanal. La oss ta hennes begrunnelse i hennes rekkefølge:

  1. Attraktivitet

Her mener hun vel attraksjon, noe som virker tiltrekkende på publikum og samler tilskuere eller besøkende. Ja, kanskje kommer det noen flere turister to -tre sommermåneder og kanskje setter noen av byens innbyggere seg litt og ser på kanalen – hvis det er fint vær.

  1. Revitalisering

Det er uklart hva hun mener med dette begrepet. Kanskje det menes at kanalen vil skape liv og røre i sentrum?  Det er en høyest tvilsom påstand. Det er et faktum at det sosiale liv i Arendal sentrum foregår rundt Pollen, og slik vil det fortsette. Det som skaper liv i sentrum er arrangementer, særlig på Kanalplassen, men også på Sam Eydes plass. Begge arealer som vi vil bevare. Det kan syne som om styrelederen for Kanal 2023 Cecilie Helberg mener at en kanal er viktig for å få nye tilflyttere og ikke minst, for å få folk til å bli boende i Arendal. Mon det?

  1. Estetisk vakkert

Estetisk betyr vel vakkert, harmonisk. Ja, det kan godt være at en kanal kan bli pen. Skal man bruke 100 +++ mill kr. så må den se skikkelig ut. Men er den verd en slik pris? Vi mener og mange mener nei.

  1. Næringsfremmende

Dette er en påstand uten begrunnelse og en høyest tvilsom sådan. Tror virkelig noen at en kanal vil få folk til å strømme til byen fra nær og fjern for å handle i sentrum? Dersom det skulle bli en bitte, bitte liten økning, så havner den nok i Arenabygget. Det er heller intet belegg for at nye, attraktive forretninger og næringsvirksomheter vil etablere seg i sentrum p.g.a. en kanal.

  1. Drenering

Helberg påstår at Arendal egentlig er en kanalby. Tja, det er vel litt spørsmål om hvor mange kanaler det har vært opprinnelig, men byen er i hvert fall bygd på 7 holmer. Det er mulig at en kanal, som en bivirkning, kan bidra litt til overvannsproblemet, men det er vel ikke grunn nok til å grave opp en kanal?

  1. Autentisk

Autentisk, betegner i dagligtale noe som er ekte og opprinnelig. Hvis det siktes til de to – tre kanalstumpene som har vært her i det siste hundreåret eller lenger tilbake, så er det vel litt søkt å benytte det som et argument.

  1. Langtlevende

Det er vel et påfunn for å få frem begrepet Arendal i forbokstavene uten relevans til saken.

Oppsummering.

Av Celine Thommesens ovenstående personlige grunner for å grave en kanal fra Pollen til Kittelsbukt er det vel punkt 3 som egentlig teller. Man kan synes at en kanal er vakker og en berikelse for byens sentrum. Man må respektere at noen har det syn.

Bortsett fra en ubegrunnet påstand i punkt 4, så har hun hverken kommet inn på om kanalen vil bli samfunnsmessig eller kommersiell lønnsom/forsvarlig. Det er åpenbart at Kanalselskapet har spilt og spiller på flotte animasjoner av kanalen og en argumentasjon som spiller på folks følelser. Så politikere og velgere, la dere ikke forføres!

Bemerk at Celine Thommesen kaller sine 7 grunner til «å grave opp gull» for personlige. Det skyldes muligens at hennes styre ikke er helt enige med henne?

Cecilie Helberg kommer i AT-Helgs påskemagasin med et utsagn som kan mistolkes når hun uttaler at «Politikerne har allerede tatt et valg. De besluttet i juni i fjor at vi skulle få lov til å igangsette dette prosjektet, og at det skulle gjøres i samråd med kommunen. Det forutsetter at kommunen følger opp og stiller ressurser til disposisjon. De skal være med på å følge opp det prosjektet vi er i gang med, og det har de enstemmig vedtatt.»

Det politikerne har sagt ja til er at de har akseptert Kanalselskapets/Kanal 2023 tilbud om å foreta en mulighetsstudie og betale for den. Det kommunen har forpliktet seg til er i det vesentlige å utlevere opplysninger om vann- og avløpsledninger. Samtidig har kommunen forlangt at kommuneplanutvalget skal holdes løpende orientert om fremdriften, og at kommunens kommunaltekniske enhet må være løpende involvert i de tekniske vurderingene som gjennomføres i regi av stiftelsen.  I et møte mellom kommunalsjef Geir Skjæveland og styreleder Jan Vatne og styremedlem Sverre Fosse spurte vi om hva slags samarbeid kommunen hadde inngått med Kanal 2023. Skjæveland svarte da at de ikke hadde inngått noe samarbeid, men henviste til de oppgavene som fremgår av kommuneplanutvalgets vedtak. Styrelederen i stiftelsen «Kanal 2023» forsøker altså bevisst å tolke kommunens vedtak til å omfatte mer enn det er grunnlag for.

 

Det er viktig at velgerne har en riktig forståelse av kommunens vedtak og at det ikke innebærer noe ja til en kanal. Stiftelsen Kanal 2023 søkte ifølge Agderposten 13. mars om en medfinansiering av mulighetsstudien på kr 100 000.-. Det avslo kommunen ut fra at den ikke skulle involveres økonomisk i saken. Det har merkverdig nok ikke Agderposten orientert sine lesere om.

Dersom kanalen gjennom Kanalplassen blir noe i nærheten av det bildet som har vært presentert i Agderposten gjennom mange år, så kan man forstå hennes utsagn om «Flytende marked som eksempel og at det kan legges et dekke over kanalen ved behov». Skal kommunen betale for «flyteplatformer» og/eller massive transportable  gulv ved behov? Man skal i hvert fall ikke beskylde Kanalselskapet for å mangle fantasi.

Det er for tidlig å kommentere de mange utsagn fra Kanalselskapet/Kanal 2023 før mulighetsstudien og finansieringsplanen foreligger. Da først kan man ettergå realitetene. Det er imidlertid grunn til å frykte at Arendal kommune skal trekkes inn i finansieringen av kanalen og sannsynligvis også drift og vedlikehold som må ses i minst et 50 års perspektiv. Tidligere styreleder, nå styremedlem, i Kanalselskapet Odd Skaug Syvertsen, har uttalt at det er kommunens grunn og eiendom og at Kanalselskapet kun er idegiver og pådriver. Celine Thommesen har fulgt opp med å si at det ikke er deres hensikt at kommunen «skal bidra med noe vesentlig.» Vi frykter at det er nettopp det som vil skje, og at kommunen vil bli sittende med både ansvaret for eventuelle overskridelser som det ikke er dekning for samt ansvaret for driften og vedlikeholdet i ti-årene fremover.