fbpx
skip to Main Content

Kampen mot tortur fortsetter

For tiden arbeider Amnesty-grupper over hele verden med kampanjen mot tortur.

Det viktigste vi gjør, i tillegg til å informere og skape en opinion, er å utøve et ustoppelig press mot
regimer som systematisk bruker tortur for å knuse opposisjonen. Amnesty skaffer seg rede på enkelttilfeller og bombarderer overgriperne med protester mot fysiske overgrep rettet mot politiske motstandere.

Tortur brukes for å presse fram de tilståelser som torturistene ønsker.

De vil ha torturofferets bekreftelse på at det de mistenker ham for stemmer.

Mange tilstår forbrytelser som de ikke har begått – bare for å slippe mer smerte. Dette skjønner torturistene meget godt, men deres oppgave er bare å finne en som kan straffes. De arbeider på oppdrag fra myndighetene og de er nødt til å vise hvor effektive de er.

I noen tilfeller har det hendt at landets ledere personlig har deltatt i tortur av politiske motstandere.
Tilståelsen brukes i mange tilfeller på påskudd for å dømme torturofferet til døden, selv om det er opplagt at tilståelsen er grunnløs.

Tortur er mest utbredt i muslimske land, der tortur ikke bare brukes for å framtvinge «tilståelser», men også som straff. Ett av de verste eksemplene er straffen som ble idømt Raif Badawi i Saudi-Arabia. Han hadde skrevet en regimekritisk blogg. Som straff ble han idømt 1000 piskeslag og 10 års fengsel.
Han skal piskes med 50 slag 20 ganger og han har allerede fått de første 50.  Mellom hver omgang skal sårene få tid til å leges – slik at de kan fortsette å slå uten at han dør.

Foreløpig har han ikke fått de neste 50 piskeslagene, enten fordi hans helsetilstand ikke tillater det – eller kanskje som en følge av de mange opprørte brev som strømmer inn fra alle kanter.

Også prins Charles har skrevet et personlig brev til Kongen og bedt om nåde for Raif Badawi.

Alle vestlige statsledere burde gjøre det samme – og ikke bare tenke på hva de kan få av økonomiske fordeler ved å holde seg til venns med tyranner som ingen anstendige mennesker burde være venn med.
Ett av de aller verste landene når det gjelder tortur og henrettelser er de prestestyrte Iran. Der blir til og med barn torturert og henrettet.

Et typisk eksempel er Saman Naseem, en kurdisk unggutt som var bare 17 år da han ble arrestert, torturert og dømt til døden, etter en rettssak der dommeren opptrådte som anklager og der ingen forsvarer var til stede. Han ble torturert i 97 dager, noen dager så kraftig at han ikke kunne gå.

Han ble hengt opp etter hendene og føttene og slått i timevis – mens han hadde bind for øynene.

De sa at de hadde arrestert hans familie og truet med å begrave ham under sement. Til slutt måtte han bare skrive under på en «tilståelse». Han slapp mer tortur, men ble dømt til døden.

I sommer fikk Amnesty International beskjed om at han var i live og at saken skulle gjenopptas.
Han fikk til og med ta imot besøk av familien. Det nytter å bry seg, men mye gjenstår.
Amnesty gir seg ikke før alle brudd på menneskerettighetene er opphørt.

Per A. Haakstad
Amnesty – Arendal

Back To Top