fbpx
Annonse:
7608531814063c141d5927c1b918949a.jpg

Hvorfor får ikke barn lov til å være barn?

KRONIKK:

Unger er ikke som de en gang var. For det første blir barn i dag påvirka av teknologi fra alle mulige kanter. Og for det andre prøver foreldre konstant hele tiden å passe på dem og overvåke dem. Det er nesten som om de plasserer hjelmer på hodene deres, fester fast gode knebeskyttere av høy kvalitet og omringer dem med madrasser fra alle kanter. I dagens samfunn skal barn beskyttes mot alt som forgår på utsiden av dørstokken, og lekingen foregår ikke med mindre foreldrene er et øyekast borte fra dem. Hvorfor har det egentlig blitt sånn? Denne ekstreme utviklingen har til og med blitt forsterka av blant annet EU som har innført regler om hvordan sanden i sandkassene skal være. Går det ikke litt for langt til tider? Har verden i dag blitt så farlig som foreldre og det offentlige skal ha det til? Vi er blant annet redde for terror, ulykker, epidemier og flått og slik bare fortsetter og fortsetter den lange lista. Skal man skjerme barn og unge fra alt som er farlig her i verden, og hvis verden er så farlig, skal ikke barn få lov til å være barn da?

Har verden i dag blitt så farlig som foreldre og det offentlige skal ha det til

EUsanden, som det så fint blir kalt, består etter reglene av sandkorn i størrelsesordenen 0,2-2millimeter og inneholder verken bindingsmiddel som leire eller humus. Denne fabelaktige EU-sanden fremstår som mer miljøvennlig enn andre sandtyper. I tillegg skal denne sanden være med på å øke sikkerheten for barnet dersom de skulle komme til å slå seg under lek i sanden. Barnehager og offentlige lekeplasser over hele landet måtte derfor bytte ut sanden sin til den nye godkjente sanden fra EU. Siden når ble det mer kult med tre forskjellige fargeplastrer på kneet hvis man hadde slått seg litt? Og hvorfor skal alt være så sikkert? Har ikke barn godt av å slå seg litt og dermed reise seg opp igjen og prøve igjen? En norsk filosof med navn Lars Fredrik H. Svendsen mener at frykt fører til kjedsomhet. Vil all den frykten som foreldre og det offentlige presser på barnet føre til at barn blir kjedelige og innelåst? Kan dette videre føre til at mennesker blir mindre kreative? Svendsen mener også at frihet er en svært viktig verdi for alle individer ute i samfunnet, og derfor må friheten ivaretas.

Dagens samfunn er ikke som det en gang var. Når min generasjon vokste opp var det normalt å være ute helt til lysa i lyktestolpene begynte å lyse, da var det på tide å reise hjem. I dag bærer så å si alle barn i svært tidlig alder en eller annen form for smarttelefon i lomma si, slik at mamma kan ringe dem når det er på tide å komme hjem. Min generasjon lekte høyt oppe i trærne og bakken var som oftest noe man ikke skulle være nær, fordi da døde man. I dag skal barna befinne seg så lavt på bakken som mulig og helst på et avgrensa område. Hva gjør egentlig dette med barnets fantasi? Arne Næss var en norsk filosof som ville at alle barn skulle ferdes aktivt ute i naturen året rundt. Han var spesielt kjent for sin økofilosofi. Barn skulle ikke bare ut i naturen, men også inn i naturen. Grunnen til at Næss ville ha barn inn i naturen var fordi han så på naturen som en diger lekeplass. Der kunne man utforske tær i alle størrelser, elver, fjell og alt som måtte ligge i grøftekanten. Arne Næss ble i anledningen sin 90-årsdag i 2002 spurt om hvorfor han i så høy alder fortsatt klatret i trær. Da svarte filosofi professoren «Hvorfor har du sluttet?». Han mente det var viktig å ta vare på lekenheten gjennom hele livet uavhengig om man var i en alder av 90 år og i tillegg måtte man lære seg å være mindre høytidelige til alle tider. Hvorfor skal barn slutte å klatre i høye trær når en mann på 90 år fortsatt gjør det?

Før var pinner det våpenet man tok opp hvis man skulle slåss mot slemme monstre ute i hagen, mens i dag får barna plastikksverd og pistoler fra lekebutikken. Den sveitsisk-franske filosofen Jean-Jacques Rousseau hadde mye fokus på barne oppdragelse. Han mente at barnet burde oppmuntres til å tenke fritt og derfor la han mye vekt på barnets selvstendige verdi. Rousseau sa «barn lærer tingene i verden å kjenne gjennom sin egen aktive virksomhet, og ikke bare gjennom bøker og autoriteters ord». Burde ikke barn da oppmuntres til å bruke sine egne tanker gjennom lek, framfor å få alt servert til dem på gullfat? Når vi skulle lage et ordentlig selskap brukte vi jord og vann og blandet det godt sammen slik at vi fikk verdens beste sjokoladekake. Mens i dag får barna foreldrene til å kjøpe inn alt fra kjeks til godteri uavhengig om det er lørdag eller ikke, fordi det er slik de skal gjøre i stand en skikkelig fest. Hvorfor har det blitt slikt? Har fantasien til barn forsvunnet? Eller er det det voksne samfunnet som tar helt av med strukturalismen som samfunnet er bygd opp av? Samfunnet har endret seg mye de siste årene, og det er mange faktorer som ligger til grunn for dette. Utdanningsnivået har blant annet økt i Norge, og flere og flere tar nå lengere og mer spesialiserte studier. Det har da ført til at for eksempel flere personer utdanner seg til å bli pedagoger eller har pedagogikk aktivt med i yrket sitt. Pedagogikk handler om undervisning, oppdragelse, læring og utvikling, og da hvordan man kan gjøre dette på en best mulig måte.

Kanskje vi trenger mer kaos og gal skap i samfunnet

Pedagoger er ofte opptatt av sikkerhet i samfunnet og det å finne gode løsninger på problemer. Kan slike grupper være med på å svekke fantasien og utviklingen til barn, eller vil det forsterke dem? Kanskje vi trenger mer kaos og galskap i samfunnet, på grunn av at vi tar oss selv alt for høytidelig og seriøst.

Hadde det vært bedre hvis alle oppførte seg som Knutsen og Ludvigsen?

Barn er noe av det kjæreste vi har, og verden blir ikke i dag sett på som det den en gang var. Den virker både større og skumlere enn noen gang før. Men skal man av den grunn stoppe barn fra å utforske den? Burde ikke barn få lov til å gå litt lenger ut i verden og for å så bruke fantasien sin til å skape sin egen lek? Har verden virkelig blitt for farlig til det?

Hvorfor får ikke barn lov til å være barn ute i den store verden i dag?